Intensjoner om svar - kunstformidling og estetiske fag som relasjonell praksis

Abstract

This master thesis investigates discourses that are constructed, challenged and maintained when pupils discuss their experiences with visual acts and events in an educational context. What characterises pupils' discussions about educational events in art galleries, and stories about their visual practices in school? My answer to this research question is based on five focus group interviews, with a total of 22 pupils from upper secondary visual art educational programs. The interviews were carried out in two galleries, after educational led-sessions. The focus groups came from different schools, and from different types of visual arts programs. The material was analyzed and discussed through a theoretical framework based on a combination of discourse psychology and Mikhail Bakhtin's philosophy. This study shows that the pupils construct two different perspectives around visual art practices. When seeing other people's visual expressions, they are drawn towards postmodern positions - as an active, collaborating part in the meaning making process. In their own creative practice the pupils consider their utterances from a modernistic point of view, valuing independent choices and an artistic' freedom from context. According to Bakhtin (1981) a polyphonic, dialogic encounter must be open for interrelational meaning making, with an orientation toward other utterances both in the past and in the future. I argue that this underlines a need for further investigation into the relational threshold of the utterance, within visual educational practices.

Dette masterprosjektet undersøker hvilke diskurser som konstrueres, endres og holdes ved like når elever diskuterer erfaringer med visuelle handlinger og hendelser i pedagogiske kontekster. Hva karakteriserer elevenes samtaler om pedagogiske møter i kunstgallerier, og deres fortellinger om arbeidsprosesser i praktisk estetiske fag? For å svare på denne problemstillingen har jeg gjennomført fem fokusgruppeintervju med til sammen 22 elever ved praktisk-estetiske utdanningsprogram i videregående skole. Intervjuene foregikk ved to kunstgallerier, rett etter en kunstformidling. Informantgruppene var fra flere ulike skoler og klasser ved forskjellige typer praktisk- estetiske utdanningsprogram. Det transkriberte materialet er analysert og diskutert gjennom en teoretisk optikk, satt sammen av diskurspsykologisk teori og Mikhail Bakhtins språkfilosofi. Studien viser at elevene konstruerer to ulike perspektiv på visuell-språklig praksis. I møte med andres kunstuttrykk trekker elevene på et postmoderne perspektiv, og de inntar en aktivt medskapende rolle i møtet med kunstverkene. I egen skapende praksis ser de ytringene sine i et modernistisk perspektiv, hvor de verdsetter selvstendighet, rom for egne valg og en kunstnerisk' frihet fra kontekst. I følge Bakhtin (1981) forutsetter en reel dialogisk flerstemmighet at kommunikative hendelser har åpninger for intersubjektiv betydningsskapelse, både i fortid og fremtid. Jeg argumenterer for at dette støtter under et behov for å utforske ytringers relasjonelle grenser i de praktisk-estetiske fagene i skolen, gjennom en utfordring av elevenes visuelle refleksivitet, særlig i deres eget skapende arbeid.