Teoretisk kunnskap og praktisk viten. En etnografisk studie av ulike kunnskapsformer i renholdsbransjen

Abstract

This study investigates the occurrence of different forms of knowledge in work practice and in organized work training. The thesis is theoretically located between workplace learning and knowledge and forms of knowledge. The main research question is: What characterizes the performance of cleaning and the organized training of cleaners? In the autumn of 2014 I conducted a fieldwork in a cleaning company. The material is based on participating observation in two different contexts; ten observations of work practice and three days where I observed two different courses. The course was arranged by the company for their employees. The material consists of field notes and conversations in the field. I aspired to be active and involved in the setting to gain a firsthand experience. The analysis is organized in two parts, and is presented in accordance with the two contexts it was conducted within. Cleaning in practice is characterized as based on needs - demand and usage determined the workers regulation of work. The participants expressed their knowledge as personal and contextual. Hence the participants had different situated practices in connection to work. The participants experienced isolation and loneliness during work due to the fact that communication in work was mainly technical. The core of the course was based on a standardized presentation, and sought to transfer the knowledge directly to the participants. It was expected that the participants would acquire and apply the knowledge for course approval. The participant’s apparent lack of understanding of acquired knowledge was later demonstrated as practical skills. The training shaped the contestants identity and imparted the cleaners as professionals. In my discussion I emphasize the incompatibility between the participant’s personal knowledge and the trainings theoretical knowledge as different positions in the continuum between personal- and explicit knowledge. This can explain the participant’s difficulties in articulating knowledge, while simultaneously expressing the knowledge as practical know-how.

Denne studien undersøker forekomsten av virksomme kunnskapsformer i utøvelse av og opplæring i arbeid. Prosjektets tema tar opp forskning og teori i møtet mellom arbeidsplasslæring og kunnskap og kunnskapsformer. Prosjektets hovedproblemstilling er: Hva kjennetegner henholdsvis renholdspraksis og organisert opplæring av renholdere i en renholdsbedrift? Høsten 2014 gjennomførte jeg mitt feltarbeid i en renholdsbedrift. Materialet er basert på deltakende observasjon i to ulike kontekster; observasjon av ti renholdere i utøvelse av arbeid og to renholdskurs som gikk over tre dager. Renholdskurset var arrangert av renholdsbedriften, for de ansatte i bedriften. Materialet består av feltnotater og feltsamtaler. Det var ønskelig å være aktivt involvert i aktivitetene for å få en helhetlig førstehåndserfaring. Analysen er todelt og tar i hovedsak for seg de ulike kontekstene enkeltvis. Renholdspraksis utmerket seg som et behovsbasert arbeid - etterspørsel og forbruk var avgjørende i renholdernes regulering av arbeid. Videre ga deltakerne uttrykk for at deres kunnskap var personlig og kontekstavhengig. Som en følge demonstrerte deltakerne ulike situerte praksiser i forbindelse med arbeidsutførelse. Deltakerne opplevde ofte arbeidet som isolert og ensomt som en følge av at kommunikasjon i arbeidet i hovedsak var samtaler av teknisk art. Opplæringskurset var organisert rundt en standardisert presentasjon, og søkte å overføre kunnskapen direkte til deltakerne. Det var forventet at deltakerne skulle tilegne seg og anvende dette for bestått kursdeltakelse. Under kurset ble en tilsynelatende mangel på forståelse av formidlet kunnskap, senere demonstrert som praktiske ferdigheter. Opplæringen var identitetsformende og formidlet veiledende retningslinjer om renholderen som profesjonell. I drøftingen legger jeg vekt på at avstanden mellom deltakernes personlige- og opplæringens teoretiske kunnskap handler om ulik posisjonering i kontinuumet mellom eksplisitt kunnskap - personlig kunnskap. Dette kan belyse hvorfor deltakerne hadde vansker med å artikulere teoretisk kunnskap, men utøvde likevel den samme kunnskapen som praktisk viten.