Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorNepstad, Kennetheng
dc.date.accessioned2006-08-08T07:38:39Z
dc.date.available2006-08-08T07:38:39Z
dc.date.issued2003eng
dc.identifier.isbn82-8088-189-1 (electronic version)
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/1956/1620
dc.description.abstractKan rasjonelle teorier forklare utfallet av stridigheter i politiske parti? I denne oppgaven har jeg valgt å se nærmere på striden rundt spørsmålet om Statoil skulle bli delprivatisert eller ikke, og i tillegg få andeler av SDØE. Sakens størrelse og viktighet er bakgrunnen for valg av case, sammen med at det ble en så åpen splittelse mellom partene internt i Arbeiderpartiet. De rasjonelle teoriene som blir benyttet er prinsipal-agent teori, og spill-teori. Prinsipal-agent teori er ment å forklare problemer med politisk styring ved å dele politiske hierarki inn i to grupper; prinsipaler og agenter. I denne saken er landsmøtet i Arbeiderpartiet prinsipal, mens ledelsen i partiet er agent. Prinsipalen delegerer makt til en agent for at denne skal handle på vegne av prinsipalen, med andre ord arbeide for å nå prinsipalen sine mål. Problem oppstår når prinsipalen og agenten ikke har sammenfallende interesser. Den første og tredje fasen er analysert i lys av prinsipal-agent teori, og den andre fasen er analysert i lys av spill-teori. I den første fasen er det strid om hvem som har myndighet til å fatte vedtak i en sak av en slik størrelse. Ledelsen tillater her landsmøte-behandling av saken, som er overraskende siden de kan avgjøre saken til sin fordel allerede da. Det blir her argumentert for at det var rasjonelt av agenten å handle som de gjorde, ut fra prinsipalens mulighet til å sanksjonere handlingene i ettertid. Den andre fasen omhandler landsmøtet i år 2000, og Chicken-spillet benyttes her for å forklare ledelsen og motstanderne sine handlinger. Det ender med her med at ledelsen benytter sin posisjon til å tvinge frem en løsning i saken som er på linje med deres innstilling. Motstanderne uttaler seg derimot, overraskende nok, som om de har vunnet en halv seier. Det blir argumentert for at deres begrunnelse for å uttale seg slik, er å legge føringer på ledelsen sin endelige fortolkning av landsmøtevedtaket. I den siste fasen, der partiet forhandler med andre partier, går ledelsen ut over sitt forhandlingsgrunnlag for å få en løsning i saken som er nærmere deres ønske enn det forhandlingsmandatet tilsier.no_NO
dc.format.extent508311 byteseng
dc.format.mimetypeapplication/pdfeng
dc.language.isonobeng
dc.publisherThe University of Bergeneng
dc.titleKan rasjonelle teorier forklare utfallet av stridigheter internt i politiske parti? En analyse av Arbeiderpartiets behandling av Statoil-saken i lys av rasjonelle teorier.nob
dc.typeMaster thesisen_US
dc.rights.holderThe authoren_US
dc.rights.holderCopyright the author. All rights reserveden_US
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Statsvitenskap og organisasjonsteori: 240::Sammenlignende politikk: 241nob


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel