Angst og depresjon som risikofaktorer for uføretrygding

Abstract

The aim of the present study was to examine the influence of anxiety and depression as risk factors for disability pension. The empirical data was obtained from the two health-studies in Nord-Trøndelag County in Norway in 1984 and 1995, and a prospective panel-design was used. Symptoms of anxiety and depression in 1984 increased the risk for becoming disability pensioned in the period between the two health-studies. The effects were stronger in those who also reported symptoms of anxiety and depression at the second health-study, and the effects sustained with adjustment for somatic diagnoses, somatic symptoms, disability, demographics and health-related behaviour. The effect of symptoms of depression was somewhat strong as compared to anxiety, and the effects were equal in men and women. Persons reporting somatic health-problems suffer an increased risk for becoming disability pensioned, and the risk is considerably higher if also symptoms of anxiety or depression are reported. The results support the hypothesis suggesting indirect effects of anxiety and depression on risk for disability pension through somatic diseases. A hypothesis suggesting the influence of anxiety and depression is underestimated in the literature is discussed. The results are discussed according in reference to theory from psychology, economics, sociology and occupational

Formålet med denne studien var å vurdere betydningen av angst og depresjon som risikofaktorer for uføretrygd. Det empiriske materialet er de to helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag fra 1984 og 1995, og et prospektivt paneldesign er lagt til grunn. Symptomer på angst og depresjon i 1984 økte risikoen for uføretrygding i perioden mellom de to helseundersøkelsene. Effektene var større om symptomene også ble rapportert ved den andre helseundersøkelsen, og effektene var robuste for kontroll for somatiske diagnoser, somatiske symptomer, funksjonssvikt, demografi og helserelatert atferd. Depresjon er en noe sterkere prediktor på uføretrygding enn angst, og effektene er omtrent like sterke for kvinner som for menn. Personer som rapporterer somatiske helseplager har en økt risiko for uføretrygding, og risikoen er vesentlig høyere dersom de også rapporterer angst og/eller depresjon. Resultatene gir støtte til hypotesen som foreslår indirekte effekter av angst og depresjon på uføretrygding via somatisk sykdom. Avslutningsvis blir det drøftet om effekten av angst og depresjon på uføretrygdingsrisiko er undervurdert i litteraturen grunnet somatisering, indirekte effekter av angst og depresjon via somatisk sykdom på uføretrygdingsrisiko og reliabilitetsproblemer. Resultatene er drøftet i lys av psykologisk, økonomisk, sosiologisk og helseøkonomisk teori.