| dc.description.abstract | I løpet av de siste tiårene har de største europeiske byene hatt en ujevn økonomisk utvikling. Fra Europas gamle industriområder hører man om nedleggelse av kjernebedrifter og fraflytting. Fra andre områder hører man om byer som har hatt en voldsom oppgang, med økonomisk vekst og tilflytting. Byer har blitt merkevare og bedrifter og turister lokkes til byer som Barcelona, Milano, Antwerpen, Berlin og Bilbao. Hva er årsakene til at noen europeiske byer har hatt en større økonomisk vekst enn andre i løpet av de siste tiårene? I denne oppgaven blir de mest sentrale teorier om byvekst testet. Den avhengige variabelen er vekst i BNP per capita fra 1979 til 1994 for de 125 største byene i 12 EU-land. Oppgaven beveger seg kronologisk, fra historiske til moderne forklaringer, og fra forklaringer på makronivå til mikronivå. Makro og mikro nivå har en politisk og økonomisk dimensjon. I denne oppgaven går dette hånd i hånd med en romlig dimensjon der det geografiske område med innflytelse på byvekst også varierer. Europeiske byers historiske funksjoner har påvirkning på variasjonen i moderne europeisk byvekst. Moderne endringer i makrostrukturene, dvs. globalisering og europeisk integrering, gjør at historiske variabler får mer forklaringskraft enn de hadde tidligere. Graden av sentralitet i landenes strukturer har betydning for den økonomiske veksten og politiske tiltak påvirker lokal økonomisk utvikling. I oppgaven gjennomgås også den teoriutviklingen som har gått hånd i hånd med utviklingen mot en mer globalisert økonomi og endrede rammebetingelser for byene. Det meste av dagens teorier om økonomisk utvikling på bynivå preges av en overbevisning om at byer har fått mer autonomi i forhold til staten i løpet av de siste tiårene. Maktforholdet mellom nasjonalstater og byer i Europa er et gjennomgående tema i denne oppgaven og problemstillingen by versus stat er bakteppe for drøftingen av forklaringsvariablene. | no_NO |
