| dc.description.abstract | Hensikten med denne oppgaven er å beskrive en del sentrale problemstillinger i forbindelse med at enkelte sentral- og østeuropeiske land (CEEC) skulle gjennomgå en overgang fra planøkonomi til markedsøkonomi (transition economies). Fokus vil bli på de baltiske stater, og problematikk vedrørende utvikling i størrelser som reelle valutakurser, inflasjon, rentenivå, økende arbeidsledighet og nedgang i økonomisk vekst, vil bli berørt. Det faktum at alle statene etablerte selvstendige sentralbanker og innførte egne valutaer i forbindelse med nyvunnet suverenitet, var viktige symbolske handlinger som førte til større nasjonal identitet. Noen argumenter for å behandle de tre landene sammen, og å sammenligne dem, er at de noenlunde er av samme størrelse når det gjelder folketall (Estland 1,34 mill, Latvia 2,32 mill. og Litauen 3,44 mill. (IMF 2005)). De har også omtrent samme årlige gjennomsnittsinntekt, som er fra 7700 Euro for Latvia, til 9800 Euro for Estland (Mayes 2004), og de har en sammenlignbar, historisk bakgrunn. Alle de baltiske statene opplevde svært stor inflasjon i begynnelsen av 1990-tallet. Det var derfor viktig at myndighetene valgte tiltak for å takle disse problemene. Myndighetene til Estland og Litauen valgte å binde sine valutaer mot henholdsvis tyske mark (DEM) og amerikanske dollar (USD) i et såkalt Currency Board Arrangement (CBA), mens Latvia valgte et vanlig fastkurssystem, der de bandt sin valuta mot Special Drawing Rights (SDR). Landene hadde allerede i utgangspunktet som mål å bli en tettere integrert del av Vest- Europa, for derigjennom å ta del i deres økonomiske velstand. Landene ble medlem av EU i 2004, og Litauen kommer til å innføre Euro som egen valuta fra 1. Januar 2007, Estland fra 1. Januar 2008, mens Latvia ennå ikke har fastsatt noen dato for innføring av Euro.Et sentralt spørsmål som ønskes belyst, er hvordan de enkelte lands valg av valutakurssystem har hatt innflytelse på størrelser som produksjon, eksport, import og bytteforhold, og hvor lang tid det tok for å få kontroll over inflasjonen. Oppgaven tar også sikte på å belyse hvordan valg av valutakurver kan sammensettes for å få en best mulig utvikling i konkurranseutsatt sektor (eksport). | no_NO |
