| dc.description.abstract | Problemstillingen for studien er å undersøke ulike aktørers - brukere og pårørende, tjenesteytere og tilsynsmyndigheten - erfaringer med individuell plan. Jeg vil for det første kartlegge hvordan de ulike aktørene erfarer horisontal samordning av tjenester, som retten til en individuell plan handler om. Jeg vil for det andre søke å avdekke de organisatoriske forholdenes betydning for denne koordineringen av tjenester. Denne problemstillingen fører med seg noen forskningsspørsmål, som jeg forfølger videre i studien, og jeg vil her berøre noen av dem. Lovverket fastslår at én tjenesteyter skal ha hoved-ansvaret for å koordinere tjenestene til den enkelte bruker som kommer inn under denne ordningen (IP-forskrift § 2a). Det er i forskriften henvist til flere instanser som kan ha et ansvar for å utarbeide en individuell plan, det kan være ”kommunens helse- og sosialtjeneste”, og det kan være ”helseforetaket”, og det henvises i samme bestemmelse til 4 forskjellige lovverk (IP-forskrift § 6)5. Når flere sideordnede tjenester er involvert i samme sak, hvordan utvelges den tjenesteyteren som får hovedansvaret for oppfølgingen av tjenestemottakeren? Det er i forskriften ikke definert noen bestemt myndighet for denne tjenesteyteren, som ofte benevnes koordinator. Hvordan er vilkårene for en koordinator - uten myndighet - for å ivareta en horisontal koordinering av tjenester til den enkelte bruker – i en forvaltning preget av klare vertikale styringslinjer? | no_NO |
