Redaktørers og journalisters vitneplikt : rettens adgang til å pålegge redaktører og journalister å identifisere sine anonyme kilder

Abstract

Alle borgere har plikt til å møte som vitne og forklare seg overfor retten. Dette er den alminnelige hovedregelen i både sivile og straffesaker. Redaktører og journalister har rett til å kreve fritak fra den alminnelige vitneplikten. Medias kildevern er en fritaksrett fra den alminnelige hovedregelen om vitneplikt, men innebærer ikke noe bevisforbud. Regelen om redaktørers og journalisters vitneplikt regulerer rettens adgang til å gjøre unntak fra fritaket fra vitneplikt for disse yrkesgruppene. Unntaket er regulert i strpl. § 125 tredje ledd og tvl. § 22-11 annet ledd. Problemstillingen i oppgaven er hva som kreves for at retten skal kunne pålegge redaktører og journalister å identifisere sine anonyme kilder. Oppgaven drøfter hva som kreves for at det er aktuelt og akseptabelt for retten å pålegge redaktører og journalister vitneplikt. Vilkårene for vitneplikt er systematisert, og terskelen angis og konkretiseres. Det primære rettsgrunnlaget er særegent ved at det har en sterk relasjon til både konstitusjonelt og internasjonalt nivå. Oppgaven inneholder også en komparativ sammenligning med svensk og dansk rett. Problemstillingen avspeiler et politisk verdivalg i avveiningen mellom grunnleggende hensyn i et demokratisk samfunn.