The Room That is the Book. Fortelling og liv i Paul Austers The Locked Room

Abstract

The Locked Room (1986) er den siste romanen i den amerikanske forfatteren Paul Austers The New York Trilogy.Boken er en sammensatt tekst som skaper en tett, intertekstuellvev. Den trekker veksler på gjenkjennelige genrekonvensjonerog klisjéer fra blant annet detektivfortellinger ogkjærlighetshistorier, samtidig som den innehar en rekkelitterære og litteraturteoretiske referanser og refleksjoner. Medhenvisninger til Poe og Hawthorne, til språkfilosofi ogdekonstruksjon, tar teksten leseren med på en reise gjennom etteoretisk og litterært landskap. Med dette som bakteppe vil jeggå inn i romanen for å nøste opp i noen av de trådene denbestår av.I oppgaven går jeg gjennom fire hovedtema. De erfortelleren, forfatteren, gjenbruk/intertekstualitet og biografi.Første kapittel er en gjennomgang av romanens innhold ogstruktur, med særlig fokus på fortellerens rolle, både somforteller og som agerende person i romanteksten. I andrekapittel er det tematiseringen av forfatterrollen som står i fokus.Jeg viser hvordan romanen ikke bare gjør intertekstuellereferanser til annen skjønnlitteratur, men også til teoretisketekster. Dette gjelder tekster av Barthes, Foucault, Derrida og deMan. I tredje kapittel, om intertekstualitet, er det romanensskjønnlitterære referanser til Hawthorne, Highsmith og Poe somstår i fokus. Også de referanser som gjøres til andre tekster avPaul Auster selv blir her drøftet. Kan disse referansene sies åvære uttrykk for en postmoderne estetikk? Ved å diskutere de toteoretikerne Linda Hutcheon og Andreas Kilb viser jeg hvordanThe Locked Room kan sies å være en postmoderne roman. I sistekapittel går jeg gjennom romanens tematisering avbiografigenren, og hvordan skrift og liv i denne sammenheng erubunnhørlig forbundet. I denne sammenheng er WalterBenjamins tekst "Fortelleren" en viktig referanse. Videre viser jeghvordan romanen er strukturert om en rekke motsetninger, ogvendinger, og jeg bruker begrepet metalepse som bilde på denstrukturen romanen skaper. Avslutningsvis oppsummerer jeghvordan romanen tematiserer viktigheten av det å fortelle.