Mellom barken og veden. En antropologisk studie av ansatte ved to norske asylmottak og deres håndtering av ulike rolleforventninger.

Abstract

Oppgaven handler om ansatte ved to norske asylmottaks håndtering av ulike forventninger til deres arbeid. Feltarbeidet ble utført blant personalgruppene ved to asylmottak innenfor en av UDIs regioner i perioden januar til juni 2007. Gjennom feltarbeidet ble det tydelig at mangfoldet av instanser som de mottaksansatte forholdt seg til, ikke hadde et enhetlig inntrykk av hva mottakenes funksjon og de ansattes rolle var.I denne oppgaven fokuserer jeg på de ansattes håndtering av forventningene. For å gjøre dette har jeg forsøkt å skissere de ansattes hovedoppgaver og de ulike rollene dette gir. Gjennom innholdet i styringsdokumentene ser vi at UDI pålegger de mottaksansatte oppgaversom kan kobles til disse tre rollene: tjenesteyter, veileder og samarbeidspartner. Innenfor deforskjellige rollene, møter de ansatte ulike parter og deres forventninger. De mottaksansatteskal være samarbeidspartnere, og denne rollen knyttes til arbeidet med utenforliggende instanser i lokalsamfunnet. I lokalsamfunnet møter de ansatte sektormyndigheter somhelsevesen, skolevesen og politi. I tillegg samarbeider mottakene med frivillige lag, foreninger og privatpersoner, for å skape integrerende aktivitetstilbud for beboerne. Jeg viser hvordan lokalsamfunnets forventninger ofte kolliderer med de mottaksansattes oppfatninger av eget arbeid, og hvordan de ansatte håndterer slike situasjoner. De ansatte skal også være tjenesteytere ovenfor UDI. De utfører en tjeneste på vegne av staten, og må gjøre sitt for at arbeidsoppgavene løses i tråd med styringsdokumentene for statlig mottaksdrift. I denne relasjonen dukker også driftsoperatøren opp som en viktig part, ettersom denne parten er de ansattes arbeidsgiver og forvalter anbudet de har vunnet fra UDI. Som andre studier har nevnt, påvirkes de ansatte av å være underlagt slike doble styringsmekanismer (Solheim 1990, Fladstad 1994, Wanberg og Berge 1992). Et viktig poeng er hvordan tjenesteyterrollen baserer seg på en konkurranseutsetting, og jeg undersøker hvilke konsekvenser en slik konkurranse får for de ansatte, og deres forhold til UDI og driftsoperatør. Styringsdokumentene legger opp til at de ansatte skal være veiledere for beboerne, slik at målsettingen om at de skal ta hånd om sin egen livssituasjon kan realiseres. En utfordring idenne rollen er om beboerne oppfatter de ansatte som veiledere, og ikke som myndighetspersoner eller hjelpere.En av de største utfordringene er at de mottaksansatte sjeldent forholder seg til en og en rolle, men møter forventninger fra flere av partene samtidig. Det er viktig å nevne at selv om de ansatte ikke fysisk møter flere av partene samtidig, ligger de ulike forventningene ofte implisitt i det meste de ansatte foretar seg, spesielt i forhold til beboerne. Gjennom empiri fra mottakene forsøker jeg å gi et bilde av hvordan de ulike forventningene til sammen er med på å skape en uforutsigbarhet, og et krysspress for de ansatte. Jeg drøfter hvilket utfall dette har for de ansattes kunnskap, motivasjon og opplevelse av makt.