Keiserens muslimer. Tilpasning, motstand og migrasjon blant de muslimske elitene i Bosnia & Hercegovina under Østerrike-Ungarns okkupasjon
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/1956/3351Utgivelsesdato
2009-05-15Metadata
Vis full innførselSammendrag
I oktober 1878 fullførte Østerrike-Ungarn den militære okkupasjonen av den tidligere osmanske vilayeten Bosnia & Hercegovina. For de muslimske elitene i landet , som i første rekke bestod av rike landeiere og ulamā(islamske lærde), førte denne hendelsen til at rammebetingelsene fra statlig hold endret seg - fra et islamsk til et europeisk sett av referanser. Dette utløste reaksjoner fra elitene. Denne avhandlingen tar opp problemstillingen: Hvordan reagerte de muslimske elitene i Bosnia på Østerrike-Ungarns okkupasjon 1878-1908? Det blir argumentert for at elitene tok i bruk tre strategier i møte med det østerrikske systemet: tilpasning, motstand og migrasjon. Da okkupasjonen var et faktum henvendte elitene, hovedsakelig Sarajevo-muslimer, seg til myndighetene og erklærte sin lojalitet. Som den hegemoniske makten i det muslimske samfunnet i Bosnia tilbød de å tilføre okkupasjonen et strøk av tradisjonell legitimitet om østerrikerne ville gi dem en plass i den nye staten. På denne måten tilpasset de muslimske elitene seg til det østerrikske systemet. Denne situasjonen hjalp til med å konsolidere det nye styret. Men etter hvert, i takt med at negative aspekter ved okkupasjoen åpenbarte seg, spredte det seg en oppfatning blent de muslimske elitene om at deres tradisjonelle privilegier var svekket. Denne oppfatningen hjalp til å utløse den muslimske motstandsbevegelsen i Bosnia, som - under ledelse av Mostars muftī, Ali D abić - krevde en større grad av autonom styring i muslimske religiøse og kulturelle saker. Da bevegelsen endret lederskap til en gruppe landeiere, skiftet fokuset over på agrare spørsmål. Til slutt vil denne avhandlingen argumentere for at migrasjon var en strategi som ble benyttet av de muslimske elitene i Bosnia. Denne strategien ble iverksatt av både politiske og religiøse grunner. De bosniske elitenes var splittet i synet på emigrasjonen, og denne strategien stod derfor i sterk kontrast til de to andre. Etter hvert som stadig flere muslimer emigrerte ble det klart at denne strategien representerte en trussel mot den territorielle, materielle og politiske stillingen til elitene i Bosnia. Et anti-emigrasjonssynspunkt ble derfor utviklet, med mål om å bevare den islamske nasjonen Bosnia".
Utgiver
The University of BergenOpphavsrett
Copyright the author. All rights reservedThe author