| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven er en analyse av det koptiske Thomasevangeliet (NHC II'2) og dets bruk av «barn» i forhold til frelsessymbolikk. Analysen tar for seg logion 4, 21, 22, 37 og 46. Jeg tilnærmer meg evangeliet, i den versjonen vi har fra det fjerde århundret, gjennom et leserperspektiv. Dette er en respons på de utallige forsøkene for å finne den opprinnelige teksten. Jeg leser teksten «ut fra seg selv», selv om den ikke har en narrativ sammenheng på grunnlag av det jeg kaller «rammen». Leseren(e) danner en helhetlig ramme i Thomas under leseprosessen ut fra persongalleriet og felles tematikk. Jeg bruker «kontravisdom» og «enthymemer» som teoretiske perspektiver når jeg analyserer. Min studie forstår at barne-logiaene i Thomasevangeliet fremmer en aktiv frelsesforfølgelse for å komme tilbake til det prelapsariske som overskrider seksuelle kjønn (som ses som det samme som frelsen og kongeriket). Jeg foreslår også en mulig kritikk av ritualer og dåp. Barna, som et bilde på disiplene og leseren(e), blir sett på både som middelet og målet for frelse: Barnet blir presentert som noen som søker frelse og som Thomasevangeliet gir. På samme tid ses barnet som det prelapsariske bildet, som er en del av den kunnskapen Thomasevangeliet inneholder. | no_NO |
