BORA - UiB

Bergen Open Research Archive

Et feminisert norskfag?

Bergen Open Research Archive

Show simple item record

dc.contributor.author Hammerseth, Jan Arve Kittang
dc.date.accessioned 2009-10-22T16:14:35Z
dc.date.available 2009-10-22T16:14:35Z
dc.date.issued 2009-05-15
dc.date.submitted 2009-05-15 en
dc.identifier.uri http://hdl.handle.net/1956/3563
dc.description.abstract Emne og problemstilling I masteroppgaven "Et feminisert norskfag? Lesing, tekstkultur og kjønn" ser jeg nærmere på kjønnsforskjeller i skolen, der fokus ligger på å belyse hvordan og hvorfor gutter skårer dårligere enn jenter. Jeg valgte å fokusere på lesing, og hvordan holdninger til lesing og litteraturbruk kan være med på å forklare noe av kjønnsforskjellen. PISA-undersøkelsene viser at jenter har bedre holdninger til lesing, og at de generelt skårer høyere på lesetesten. De fleste av skolens fag baserer seg på at elevene henter ut informasjon ved hjelp av å lese ulike former for tekst. Derfor vil en dårlig leser også få vanskeligheter med å få gode karakterer i andre fag enn språkfagene. Etter offentliggjørelsen av de dårlige resultatene fra PISA2000 har det blitt satt i gang flere tiltak for å forbedre både lesekompetansen og holdningen hos norske elever. Likevel viser PISA2003 og PISA06 at det har vært en negativ utvikling i lesekompetansen, og særlig er det guttene som trekker ned resultatet. Jeg undersøker tre problemstillinger i denne oppgaven 1: Er det forskjell på jenter og gutters faktiske lesing? 2: Er det forskjell på jenter og gutters holdninger til lesing? 3: Hvordan virker forestillinger om kjønn inn på jenter og gutters lesing? Metode og datamaterialet Datamaterialet som mine analyser er basert på er samlet inn ved en spørreundersøkelse med 72 variabler. Undersøkelsen ble gjennomført i 10. klasse ved en vanlig norsk ungdomskole. Etter endt undersøkelse hadde jeg 144 besvarelser. De resultatene jeg så her, la grunnlag for oppfølgingsintervjuer med tre grupper à fire elever. Dette gjorde jeg for å få frem hvilke meninger og tanker elevene gjør seg rundt spørsmål om kjønnsforskjeller og lesing. På denne måten kunne jeg nyansere tallmaterialet fra spørreskjemaet. Teori Det teoretiske grunnlaget for min diskusjon baserer seg på generell leseteori og kjønnsteori. Med leseteori har jeg problematisert hva lesing er, og hvorfor lesing er trukket frem som en viktig egenskap for å skape en bedre skole. I denne sammenheng kommer også diskusjonen rundt tekstutvalg frem. Jeg ser nærmere på hvilke tekster som blir undervist i skolen. Jeg ser nærmere på hvilke resultater de siste års forskning sier om norske elevers lesing, og holdninger til lesing. Det er også presenteret en oversikt over noen av tiltakene som er satt i verk i skolen, på bakgrunn av disse resultatene. Flere av tiltakene i skolen har hatt som mål å motivere elever til å lese også på fritiden, ikke bare som en "tvungen" aktivitet på skolen. Derfor ser jeg på motivasjon, og hvordan dette kan påvirke lesing. I gjennomgangen av kjønnsteori har jeg sett teoriene til Judith Butler, Simone de Beauvoir, Pierre Bourdieu og Robert Connell. Hvordan kjønn konstrueres og at kjønnsroller ikke er fastlagt fra naturen, er et av hovedpoengene i denne delen av oppgaven. Jeg vil også se på om oppfattelser av maskulinitet kan legge hindringer for skole og lesing. Med Bourdieus teorier belyser jeg også samfunnets rolle i sosialiseringen av individet, og med det hvordan skolen og samfunnet bidrar til reproduksjon av ulikhet mellom klasser og kjønn. Resultater Mine resultater peker på at lesing og litteraturbruk kan være markert som en "feminin" aktivitet. Gutter leser dårligere, leser mindre og har generelt et mer negativt syn på lesing enn det jenter har. I tillegg viser resultatene at jenter oftere blir lest for som barn. Dersom en... en
dc.description.abstract Subject and research questions The goal of this study "Et feminisert norskfag?" is to look deeper into the gender difference that exists in the Norwegian school system, with an emphasis on how and why boys' score lower in school. My focus is reading, and how the difference in reading literacy can be part of the reason for the gender difference. We know that good reading skills are essential if one is to manage in the modern society. The society is based on texts, and so is education. You need to have sufficient reading literacy to be able to find, and use the information you need to expand your knowledge. A student with reduced reading skills is therefore likely to score lower in other school subjects which requires reading. Since the low scores in PISA2000, the Norwegian government has initiated several projects in order to improve the general reading literacy among students. But the results are in fact worse both in PISA2003 and in PISA06. This is especially clear when analysing the results of Norwegian boys. My research questions are: 1: Are there differenses between boys and girls in actual reading? 2: Are there differenses in attitude towards reading among boys and girls? 3: How do understandings of femininity and masculinity affect reading among boys and girls? Scientific method and data My data material was collected from a normal city school, where I conducted a survey among 144 pupils in the 10. grade. To complement my results from this survey, I also did interviews based one the results I found in the survey. This gave me the opportunity to extract the individual voices in addition to the data from the survey. Theory To look deeper into my questions, I turned to gender theory and reading theory. I used reading theory to show the complexity of reading, and why this is one of the five fundamental skills the Norwegian school system have set as extra important in the quest of making a better education. I use the results from school research (PISA, KAL, PIRLS and others) to look deeper into where and how boys differ from girl in reading literacy. I also present some of the programmes that the government has initiated in schools on the basis of these results. For an introduction towards the gender issue I present the theory of Judith Butler, Simone de Beauvoir, Pierre Bourdieu and Robert Connell. The way gender is constructed and that gender roles are artificial is one of the key arguments in this paper. I also look to masculinity and how comprehensions of masculinity can explain why boys read less than girls. By using Bourdieu I also look into the role of society, and how the school system and society in general reproduces both social differences and gender differences. Results My results indicate that reading and the use of literature can be marked as a feminine" activity. Boys don't read as well as girls, they read less and they have a inferior attitude against reading in general. On the basis of my results the results of school research like PISA, PIRLS and KAL, reading seems to be closer to the feminine, than the masculine. There are signs that indicate that a feminine culture is more compatible whit the schools culture than a masculine culture. The study gives an introduction to important questions regarding gender issues in school en
dc.format.extent 685558 bytes en
dc.format.mimetype application/pdf en
dc.language.iso nob en
dc.publisher The University of Bergen en
dc.rights Copyright the author. All rights reserved en
dc.subject Lesing no
dc.subject Kjønn no
dc.subject Maskulinitet no
dc.subject Skolen no
dc.subject Gutter no
dc.title Et feminisert norskfag? en
dc.type Master thesis
dc.type.degree Master i Nordisk språk og litteratur en
dc.type.course NOLISP350 en
dc.subject.nsi VDP::Humaniora: 000::Språkvitenskapelige fag: 010::Nordiske språk: 018 no
dc.rightsHolder The author en
dc.subject.archivecode Mastergrad
dc.subject.nus 711123
dc.type.program MAHF-NORD en


Files in this item

 

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record

Search BORA


Browse

My Account