Dagliglivet i en psykiatrisk institusjon: En analyse av miljøterapeutiske praksiser

Abstract

This thesis is a cross-disciplinary ethnographic study of milieu therapy and daily life in two closed psychiatric wards in a psychiatric hospital in Norway, where staff and patients were informants. The study is the result of research collaboration between a University College and a psychiatric hospital. We have described two psychiatric wards milieu therapeutic practices by observing interaction, tasks and events. The milieu therapeutic practices and daily life are analyzed in the light of the national policy and milieu therapeutic ideologies. The study is based on an ethnographic qualitative design which includes participant observation, formal and informal interviews and as well as focus group interviews. The thesis is anchored in social constructivism by interaction theories represented by Erving Goffman, and analytical frameworks represented by Michel Foucault and Dorothy E. Smith. We have pointed out that the medical research ethics tradition and its guidelines are based on the notion of the vulnerability of psychiatric patients as a participant group. These guidelines rub uneasily against participant observation and the ethnographic understanding of the research process. The thesis has further illuminated how staff and patients are caught up in paradoxes due to contradictory frames. Firstly, we have reported that there is a tension between efforts of socializing and normalizing patients for daily life inside the hospital and daily life outside the hospital. Daily life living inside the hospital through participation in activities is of another kind than daily life living outside the hospital, and therefore what patients learn inside might not be useful for life outside. Secondly, we have illuminated contradictions between milieu therapy as a democratic tradition and the psychiatric hospital as a medical hierarchical institution. User participation and milieu therapeutic democratic principles played a minor role in daily life organization. Thirdly, we have reported that the wards' milieu therapy was neither institutionalized in a formal way nor systematically consistent in praxis and seemed to play a supporting role to the medical treatment. The thesis concludes that it is necessary to examine further alternative ways to organize institutional life, which is in line with patients' experiences and perspectives as well as in line with the staffs humanistic ideals.

Avhandlingen er en tverrfaglig etnografisk studie av den miljøterapeutiske virksomheten og dagliglivet i to lukkede psykiatriske avdelinger på et psykiatrisk sykehus i Norge med personalet og innlagte pasienter som informanter. Studien har sprunget ut av et forskningssamarbeid mellom en høyskole og et regionalt he1seforetak gjennom en felles intensjonsavtale om forskning. Avhandlingen har hatt som siktemål å beskrive og analysere to psykiatriske avdelingers miljøterapeutiske praksiser slik disse utfoldet seg i avde1ingenes dagligliv gjennom samhandlingsaktiviteter, gjøremal og hendelser. Avdelingenes miljøterapeutiske dagliglivspraksiser er analysert i lys av statlige føringer og miljøterapeutiske ideologiske rammer. Studien er basert på et kvalitativt etnografisk design, der de1tagende observasjon, formelle intervju og uformelle samtaler og fokusgruppeintervju inngikk som sentrale metodiske innfallsvinkler. Avhandlingen har sin primære forankring i sosial konstruksjonisme gjennom inspirasjon fra interaksjonsteori representert ved Erving Goffman, og analytiske perspektiver representert ved tenkere som Michel Foucault og Dorothy E. Smith. Vi har påpekt at medisinsk forskningsetiske retningslinjer som definerer innlagte psykiatriske pasienter som en spesielt sårbar gruppe ble en utfordring for etnografisk forskning i psykiatriske sykehus. Avhandlingen belyser en rekke spenningsfe1t og motsetninger mellom avdelingenes dagliglivstilrettelegging og de rammer personalet og pasientene omgis av. For det første har vi påpekt at det oppstår et spenningsfelt mellom avdelingenes forsøk på å sosialisere og normalisere pasientene til dagliglivet i avdelingene og til et dagligliv i lokalsamfunnet utenfor. Dagliglivet i avdelingene er av en annen art enn dagliglivet utenfor sykehuset, og den sosialiseringen og læringen som pasientene får som innlagt gjennom deltakelse i miljøets aktiviteter og gjøremål kan ikke nødvendigvis anvendes i livet utenfor. For det andre oppstar det et spenningsfeltet mellom miljøterapiens demokratiske forankring og sykehusets medisinskpsykiatriske behandlingsregime. Brukermedvirkningens og miljøterapiens demokratiske prinsipper ble tilsidesatt, og spilte en underordnet roUe i avdelingenes daglige medisinskpsykiatriske behandlingsvirksomhet. For det tredje har vi vist at avdelingenes miljøterapi fremstod som usystematisk og til dels uklar i sin ideologi og sine begrunnelser, og må betraktes som en støttefunksjon til det medisinske regime. Vi har konkludert med at det er nødvendig å utforske andre alternative måter å tilrettelegge pasientenes tilværelsen på, og som må være mer i tråd med psykisk lidendes erfaringer og perspektiver og personalets faglighet og humanistiske idealer.