Man lærer så lenge man dretter - En studie av læring og innovasjon i et norsk oppdrettsselskap

Abstract

Siden begynnelsen av 1990-tallet har teoretikere i økende grad snakket om det som nærmest kan omtales som den nye verdensordenen i den globaliserte forretningsverdenen: "The Knowledge Economy". Man kan si at mens den "fordistiske økonomien" var preget av at det viktigste var tilgang på tradisjonelle råvarer og billigst mulig produksjon av varer, er det i den "postfordistiske økonomien" kunnskapen som er den viktigste ressursen, og læring som er den viktigste aktiviteten. For norsk oppdrett har læring vært viktig helt i fra strarten. Flere av innovasjonene man gjorde på 1960-tallet ble utslagsgivende for den suksessen norsk oppdrett har opplevd de 10-20 siste årene. På denne måten kan man si at innovasjon og læring helt siden starten har vært vesentlige "øvelser" helt siden starten.Men hvordan står det til med læring og innovasjon i dagens oppdrettsselskaper? Denne studien handler om læring og innovasjon i et av norges største, ikke børsnoterte oppdrettsselskaper. Målet har vært å kunne si noe om dette selskapets kompetanse innen læring og innovasjon, og hvordan forskjellige fysiske og sosiale forhold spiller inn på denne kompetansen.