| dc.description.abstract | I denne oppgaven tar jeg utgangspunkt i de siste årenes markante fremvekst av en ny filmarena på internett. Mens pressen er en arena med begrenset tilgang, er internett en arena hvor hvem som helst kan uttale seg og fremsi sine synspunkter. Her kan både dedikerte filmentusiaster og det vanlige kinopublikum, både de med kunnskap og de som bare vil si sine meninger, selv tre inn i rollen som sine likesinnedes offentlige veiledere. Dette stadig økende omfanget av amatørkritikk på internett kan komme til å få konsekvenser for profesjonell kritikk i trykt presse. Med internett har skillelinjene mellom ekspert og amatør blitt mindre tydelige, og for å hevde sin posisjon som publikums veileder i offentligheten må profesjonelle kritikere fremheve sin ekspertise og kompetanse på filmens felt. Studien belyser kvaliteter og forskjeller mellom norske profesjonelle presseanmeldelser og publikumskritikk på IMDb, sett i lys av tradisjonelle aspekter og kriterier for offentlig filmformidling. Oppgavens tilnærming til dette er seks forskjellige analyser: argumentasjon, språklig formidling, kunnskapsformidling, form, fokus og smaksmangfold. Jeg finner at det er sjelden at de profesjonelle kritikerne legitimerer sin autoritet gjennom å fremvise sin filmekspertise. Avisenes anmeldelser er, med unntak av tekstenes språklige kvaliteter, innholdsmessig ikke nevneverdig bedre argumentert eller innsiktsfulle enn publikumsanmeldelsene på IMDb. Jeg finner videre at norsk presse har best dekning av norsk film, mens brukerne av IMDb produserer langt mer omfattende bidrag til samtalen om amerikansk film. Mens avisenes redaksjonelle rammer setter grenser for hvordan, hvor mye og hva en profesjonell kritiker kan skrive, er IMDb en åpen arena hvor brukerne har frihet til å ta sine egne valg. Men jeg finner at internetts frihet også kan ha sine baksider. Det kan virke som om det er for lett å uttale seg om hva som helst. Mangfoldet av meninger kan føre til et forvirrende meningsmylder hvor mye god kritikk kan komme til å drukne i støy og skrikende stemmer. I diskusjonen kommer jeg frem til at det vil være viktig å ta vare på filmformidling i norsk presse, men at det må skje en utvikling her, hvis ikke kan også presseanmelderne komme til å drukne i meningsmylderet. | en_US |
