Show simple item record

dc.contributor.authorHøiland, Gry Cecilieeng
dc.date.accessioned2010-06-01T08:05:11Z
dc.date.available2010-06-01T08:05:11Z
dc.date.issued2008-06-11eng
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/1956/3958
dc.description.abstractDenne studien tar for seg hvordan en bedrifts fleksible, familiepolitiske ordninger fungerer for mødre og fedre i et det nye arbeidslivet. Mer spesifikt er dette en kvalitativ analyse av hvorvidt bedriftens fleksible ordninger hjelper arbeidstakerne å unngå tids- og belastningskonflikter mellom arbeids- og familiearenaene (Holt og Thaulow 1995). Da jeg startet dette prosjektet, hadde jeg ingen klar problemstilling og heller ingen konkrete teoretiske perspektiver eller begreper jeg ønsket å bruke i analysen. Min innfallsvinkel ble å ha en teoriåpenhet og en kontinuerlig dialog med empirien fra intervjuene, og dette førte til at analysen ble til en prosess som løp gjennom hele mitt arbeid med oppgaven (Christensen 1998, Glaser 1978, Glaser og Strauss 1967). Jeg tok utgangspunkt i det vi i vår kultur gjerne vil betegne som "vellykkede" mennesker med grei økonomi, friske barn, høyere utdannelse og fast ansettelse i en profilert familievennlig bedrift, og med spennende og utfordrende arbeidsoppgaver. Bedriften tilbyr hjemmekontor med pc og mobiltelefon; mulighet for å jobbe deltid; og fleksitid med mulighet for avspasering. Tilsynelatende ligger alt til rette for at informantene skulle oppleve en god balanse mellom familie- og arbeidslivet. Jeg finner imidlertid at nettopp fleksibiliteten har sin pris, selv om den har ord på seg for å være attraktiv og familievennlig i det nye arbeidslivet. Ved å analysere informantenes arbeidsvilkår og idealene som representeres i de formelle og uformelle arbeidskontraktene, og ved å analysere de ulike familiepraksisene og idealene til foreldrerollen som informantene gir uttrykk for, finner jeg at de fleksible ordningene oppleves som familievennlige av noen informanter, mens ordningene oppleves belastende av andre. Jeg valgte å dele informantene inn i tre grupper som skiller dem i forhold til deres handlingsrom i familie- og arbeidsliv, og i forhold til deres idealer på de to arenaene. I analysekapitlene viser jeg hvordan "hovedforsørgeren", "dobbeltarbeideren" og den "senmoderne" arbeidstakeren har ulike arbeidsvilkår, arbeidsidealer og familieidealer, og hvordan overensstemmelsen mellom disse har stor betydning for hvor familievennlige bedriftens ulike familiepolitiske ordninger oppleves av den enkelte.en
dc.language.isonobeng
dc.publisherThe University of Bergeneng
dc.subjectFleksibilitetnob
dc.subjectTilgjengelignob
dc.subjectFamilielivnob
dc.subjectArbeidslivnob
dc.subjectPersonalordningernob
dc.subjectFamilievennlignob
dc.subjectIdealernob
dc.titleDer arbeidslivet møter familielivet. En kvalitativ studie om hvordan en bedrifts fleksible ordninger fungerer for mødre og fedre i det grenseløse arbeidslivet.nob
dc.typeMaster thesiseng
dc.type.courseSOS350eng
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Sosiologi: 220nob
dc.subject.archivecodeMastergradeng
dc.type.programMASV-SOSeng
dc.rights.holderCopyright the author. All rights reserved
dc.rights.holderThe authoreng


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record