Rådgivere i Norge - politiske aktører?

Abstract

The purpose of this master thesis is to describe the role of advisors in Norwegian politics. Political communication and democratic research have found that political advisors have gained an enhanced role in politics. However, research in the Norwegian field is almost non-existing is this area. Furthermore, the development of a medialised society have made agenda-setting influenced not only by politicians, but other actors as well, especially the media. This development has, in many countries, resulted in advisors as influential political assistants. These associates will in some cases lead to further importance than just being press advisor or secretary - they become spin-doctors. The thesis investigates the role of political appointed and media advisors in Norwegian politics. The counting of employees in the parliament from 1978 to 2008 illustrates a development where the number of workers has increased significantly. Furthermore, semi-structural interviews with political actors demonstrate that political advisors have enjoyed increased influence on political decision-makers and decision-making processes. In a similar sense as the media, these assistants have reached substantial influence on the agenda-setting procedure; what, when, and how, political issues are presented. It seems like the role of these advisors are somewhat alike to the characteristics of a spin-doctor. In the long run, the growth of these political actors can be of importance in regards to a representative democratic society, where, as an important principle, the decision-makers ought to be elected by the people.

Formålet med studien er å beskrive betydningen av rådgivere i norsk politikk. Internasjonal forskning på politisk kommunikasjon og demokrati viser at rådgivere har fått en større rolle i politikk. Forskning innenfor det norske landskapet er imidlertid nærmest fraværende på dette området. Likevel har det blitt identifisert en utvikling hvor media påvirker den politiske dagsorden og politikere har begrenset rom for å fremme nyanserte budskap. Denne utviklingen har i mange land ført til at rådgivere trer frem som innflytelsesrike støttespillere for politikere. Slike ansatte får dermed en annen betydning enn å være pressekontakt eller sekretær - de får en spinndoktorrolle. Masteroppgaven undersøker hvilken rolle politiske rådgivere og medierådgivere spiller i norsk politikk. Gjennom opptelling av ansatte på Stortinget fra 1978 til 2008 påvises en utvikling hvor antall ansatte med rådgiverfunksjon har hatt en betydelig økning. I tillegg viser semi-strukturerte intervjuer med politiske aktører at rådgivere etter hvert har fått økt innflytelse på politiske beslutningstagere og beslutningsprosesser. De har, i likhet med mediene, fått betydning for hva som kommer på dagsorden, både i form av hva som blir sagt av hvem, når det blir sagt, og hva som ikke blir sagt. Likevel er tendensen at rådgiveres rolle i Norge ikke bærer like stort preg av den typiske spinndoktoren. En slik utvikling kan ha betydning for et representativt demokrati hvor beslutningstagere skal være folkevalgte.