Kalsiumparadokset. En casestudie av prosessen fra kunnskapsgrunnlaget til utformingen av kalsiumanbefalingene

Abstract

Background: Osteoporosis and osteoporotic fractures represent a major problem for public health in Norway. The World Health Organisation has estimated that the problem will have multiplied by a factor of four on a global basis by 2050. The significance of nutrition, particularly calcium and vitamin D, remains unclear in terms of the high occurrence of bone fractures. One of the measures implemented by the inter-ministerial Plan of Action for improved diets among the population (Dep 2007-2011) is to promote increased participation in the school milk scheme at primary schools, based on the argument that the offer of milk as a part of a school meal helps prevent diet-related illnesses such as osteoporosis. Purpose: The study aims at investigating and enlightening which processes and interpretations may exist in the transition from knowledge base to the compilation of calcium recommendations. Methods: The research project is based on a qualitative approach as a case study. The material has been gathered via qualitative semi-structural in-depth interviews of 8 strategically selected persons involved in nutritional expertise and nutritional policy. The analysis of the transcribed data is based on an ad hoc method for generation of opinions. Results: The finds indicate that the informants were not exposed to direct pressure or sway from businesses or political parties in connection with the compilation of the advisory Nordic calcium recommendations. There remains a high level of uncertainty and obscurity in terms of the knowledge base for the calcium recommendations and their interpretation. The evidence-based knowledge base for calcium is half the recommended intake, but this was modified to cater for the actual intake and the Nordic culture for milk and cheese consumption. Conclusion: The finds from the research project indicate possible cultural obstacles, related to safeguarding the Nordic culture for milk and cheese consumption, at the sacrifice of professional nutritional policy for health promotion and prevention of osteoporosis and osteoporotic fractures.

Bakgrunn: Osteoporose og osteoporotiske brudd er et stort folkehelseproblem i Norge og Verdens Helseorganisasjon anslår en firedobling på verdensbasis innen 2050. Det er uklart hvilken betydning ernæring, spesielt kalsium og vitamin D, har for den høye forekomsten av beinbrudd. Et av tiltakene i den tverrdepartementale Handlingsplanen for bedre kosthold i befolkningen (Dep 2007-2011) er å fremme økt deltakelse i skolemelkordningen i grunnskolen, med begrunnelse at tilbud om melk til skolemåltidet bidrar til å forebygge kostholdsrelaterte sykdommer som osteoporose. Hensikt: Studien har til hensikt å utforske og synliggjøre hvilke prosesser og fortolkninger som kan ligge i overgangen fra kunnskapsgrunnlaget til utformingen av kalsiumanbefalingene. Metode: Forskningsprosjektet er basert på en kvalitativ tilnærming som et case study. Materialet er innsamlet gjennom kvalitative semistrukturelle dybdeintervju med åtte strategisk utvalgte aktører innen ernæringskunnskap og ernæringspolitikk. Analysen av de transkriberte dataene er basert på en ad hoc meningsgenererende metode. Resultater: Funnene viser at informantene ikke ble utsatt for direkte press eller makt, fra næring eller politiske interesser i forbindelse med utforming av de rådgivende nordiske kalsiumanbefalingene. Det er stor uklarhet og usikkerhet når det gjelder kunnskapsgrunnlaget for kalsiumanbefalingene og tolkningen av disse. Det evidensbaserte kunnskapsgrunnlaget for kalsium er halvparten av det anbefalte inntaket, men dette blir modifisert for å imøtekomme det faktiske inntaket og den nordiske melk- og ostekulturen. Konklusjon: Funnene i forskningsprosjektet viser at det kan ligge kulturelle hindringer i vegen, ved å ivareta den nordiske melk- og ostekulturen, på bekostning av en ernæringsfaglig helsefremmende og forebyggende politikk av osteoporose og osteoporotiske brudd.