| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven ser på VGs dekning avkonflikten mellom regjeringen og Kjell Inge Røkkei 2009, også kjent som Aker-saken.Problemstillingen er: "Hvilke tolkningsrammerbruker VG i Aker-saken, og hva gjør deforskjellige aktørene for å styrke, svekke ellerforandre disse?". For å få svar på denneproblemstillingen har det blitt gjennomført enkvantitativ innholdsanalyse av VGs papirutgave fraapril 2009 til januar 2010. For å finnetolkningsrammene VG bruker i saken ble det ogsågjennomført en kvalitativ analyse der hovedkritikkog -vinklinger ble kategorisert i grupper medlikhetstrekk. Ut fra denne analysen bletolkningsrammene "lureri", "inkompetanse","vennetjeneste" og "konflikt" funnet.Saken ble delt opp i to faser, i tiden førpressekonferansen og tiden etter. NæringsministerSylvia Brustad, statsminister Jens Stoltenberg ogandre aktører fra regjeringen er aktive i VG iførste fase, og inntar rollen sompremissleverandør med over 34 uttalelser i løpetav Aker-saken. Deres uttalelser blir premisser fordekningen fordi de ofte er utgangspunktet forartiklene.Jeg gjennomførte også en kvalitativ analyse avRøkkes pressekonferanse for å se hvordan han etter20 dagers stillhet forsvarer seg mot anklagene omlureri, vennetjenester og politisk korrupsjon.Denne pressekonferansen er en stor begivenhet iAker-saken, og forandrer VGs bruk avtolkningsrammene. I første fase dominertelurerirammen, men i andre fase blirinkompetanserammen dominerende.Teori om medielogikk er brukt for å forstå hvordande forskjellige aktørene prøver å påvirke VGsdekning og avisens bruk av de forskjelligetolkningsrammene. De anonyme kildene i VGdiskuteres også i forhold til styrte lekkasjer, ogom regjeringen bruker anonyme uttalelser for ålegge press på Røkke i første fase av konflikten. | en_US |
