En ubehagelig sannhet om norsk pressedekning av klimaendringer?

Abstract

This thesis will discuss the Norwegian coverage of climatechange from October 2007 to april 2008 in five Norwegiannewspaper: Aftenposten. VG, Dagens Næringsliv, BergensTidende and Nordlys. The approach to the problem will be Which attitudes and voices are represented in the Norwegiancoverage of climate change". The methods used area) quantitative content analysis of 441 newspaper articles and b)qualitative interviews with four climate scientists, and fourjournalists. Several studies have shown that the journalistic norm ofbalance, has given a minority such as climate skeptics,an unproportional amount of attention in the coverage ofclimate change. This minority is nearly non-existent inmy analysis. The results shows that there is less disagreement inthe Norwegian press coverage of climate change,76% agrees with the consensus of the IPCC about anthropogenicclimate change. It is also relevant to examinewhich voices that are represented in the press, who claims thateverybody can be a part of this heated debate.Unfortunately this is not the case, because mainly voices fromauthorities in the society, like politicians, climatescientist and public spokespersons, are more visible in theclimate coverage. Voices from the grass roots andorganizations, are to a lesser extent heard. Norway is a country that emphasizes equality between thesexes, so in this analysis it is interesting that women are moreor less absent in the climate coverage. The press works withcertain media frames to make their stories easier to recognizefor the readers, emphasizing certain personalities rather thanothers. The media can create uncertainty amongst their readersand audience by given space to, although a small one, toskeptics of climate change. By focusing on conflicts between theclimate scientists, media could help to delay politicalresponsibility and action on mitigation: We don´t know enough,therefor we have to wait". The Norwegian press coverage ofclimate change has a overload of domestication, 66% of thearticles have a national focus.

Denne oppgaven tar for seg norsk pressedekning avklimaendringer fra perioden oktober 2007 til og med april2008 i fem aviser: Aftenposten, VG, Dagens Næringsliv, BergensTidende og Nordlys. Problemstillingen i opp-gaven er som følger: Hvilke stemmer og holdninger blirrepresentert i den norske klimadekningen". Metodene som erbrukt for å besvare denne problemstillingen er a) kvantitativinnholdsanalyse og b) kvalitative intervjuer. Datamaterialet erfunnet ved hjelp av Atekst, og det totale antall artikler er 441.Det er foretatt intervjuer med åtte informanter, fireklimaforskere og fire journalister. Flere studier har vist at journalistenes krav til balanse har gitt enminoritet som klimaskeptikerne uproporsjonalt myeoppmerksomhet i klimadebatten. Denne minoriteten er bortimotikke-eksisterende i mitt datamateriale.Resultatene viser at det er mindre uenighet i klimadekningen iNorge, 76% av stemmene er enige i FNs klima-panelets konklusjoner om at klimaendringene i all hovedsak ermenneskeskapte. Det vil være relevant å se hvilkestemmer som er de mest representerte, for å se hvilken aktørersom får lov til å delta i klimadebatten. Dessverreer det i aller stor grad autoriteter i samfunnet som politikere,klimaforskere og offentlige talspersoner (byråkrater),som er de mest synlige i klimadekningen. Stemmer fra grasrotaog organisasjoner blir lite hørt. Norge er et land som til stadighet fremhever likhet mellomkjønnene, derfor er det spesielt interessant at kvinner ernærmest fraværende i klimadebatten. Pressen jobber ettermedierammer for å gjøre sitt stoff lett gjenkjennelig blantleserne, og ved å fremheve enkelte personligheter fremfor andre.Mediene kan skape forvirring blantleserne ved å slippe til, selv i liten grad, en minoritet somklimaendringer. Medienes konfliktfokus av forskerne,kan være med på å forsinke politiske handlingstiltak: Vi vet lite,altså venter vi". Den norske klimadekningen harstor overvekt av domestisering, 66 % av artiklene i dettematerialet er preget av en nasjonal vinkel, med Norgesom hovedfokus.