Preskriptive anbefalinger i depresjonsbehandling: Er ulike intervensjoner ulikt effektive for ulike pasienter?

Abstract

Depression is both a common and serious mental disorder. Despite of its commonality in the general population, its still not clear what type of treatment witch are the most effective in treating the depressed patient. A substantial amount of research support the notion that all therapies are equal effective, commonly termed as the dodo bird" verdict. Most research on treatment effects have studied different kinds of psychotherapies and farmakotherapies on depressed samples as if they were homogenous. A prescriptive assumption is that treatment should be tailored to the specific patient. This paper claims that a diagnostic criterion is not sufficient for this job. This paper has investigated if there is any evidence for the assumption that there are subgroups of depressed patients that are predisposed to do better in one kind of therapy over another. More specific is the aim of this paper to investigate research litterateur and consider if intrapsychic variables in the patient can inflict the effectiveness of several treatments differently. The research show indication for this notion, but the results seems random and inconclusive, and there is up till now in general little support for this assumption. Treatment of depression might profit on the further research on witch patient variables that are the best match with witch treatment. The impact the research might have on the treatment of depression and psychotherapy research are discussed.

Depresjon er en av de mest utbredte og alvorligste psykiske lidelsene. Til tross for omfanget av depressiv lidelse i befolkningen så er det fortsatt uklart hvilken behandlingsmetode som er den mest effektive, og mye forskningen viser at alle psykoterapier er like effektive, ofte betegnet som «dodo bird» dommen. Forsøk som undersøker behandlingseffekt av ulike psykoterapier og farmakoterapier har i stor grad kun tatt for seg depresjonsbehandling av deprimerte som en homogen gruppe uten å ta hensyn til at noen intervensjoner ser ut til å virke bedre enn andre i behandlingen av noen pasienter. En preskriptiv antagelse tar utgangspunkt i at behandlingen skal være tilpasset den enkelte pasient. Denne oppgaven hevder att diagnostiske kriterier ikke nødvendigvis er tilstrekkelig i vurdering av hvilken terapeutisk intervensjon som er mest effektiv for hvilke grupper av pasienter. Andre pasientkarakteristikker også kan ha betydning i behandlingsvalg for deprimerte. Denne oppgaven har undersøkt forskningslitteraturen for å se om intrapsykiske pasientvariabler kan ha betydning valg av type intervensjon for deprimerte pasienter. Resultatene viser til enkelte funn som kan styrke en slik antagelse, men funnene er få og det er generelt lite som støtter opp om antagelsen. Videre forskning kan profittere på å lete etter variabler som kan predikere hvilke pasienter som er predisponert til å få best utbytte av hvilken type terapi. Implikasjoner resultatene kan ha for depresjonbehandling og videre psykoterapiforskning er diskutert.