| dc.description.abstract | Denne oppgaven handler om arbeidsmigrasjon til Norge fra de nye EU-landene i Øst-Europa. I 2004 ble EU utvidet med ti nye medlemsland, hvor åtte av disse var land i Øst-Europa. Inkluderingen av Øst-Europa i EU skjedde på et tidspunkt hvor Norges økonomi var i sterk vekst, og dette utløste det som antageligvis er den største migrasjonsstrømmen til Norge i moderne tid. Inkluderingen av Øst-Europa i EU, betød at forskjellen på lønns- og kostnadsnivå i EU-landene økte kraftig. Utvidelsen av EU førte til bekymring i de gamle EU/EØS-medlemslandene, for hvilke følger arbeidsmigrasjonen kunne få for landene. Bekymringene dreide seg hovedsakelig om frykt for at arbeidsmigranter fra de nye EU-landene ville være villig til å jobbe under dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn norske arbeidstakere, og at dette kunne undergrave arbeidslivsstandarder. I tillegg fryktet de gamle EU/EØS-landene at land med gode velferdsordninger ville tiltrekke seg migranter som planla å utnytte disse, og at arbeidsmigrantene kunne bli en belastning for velferdsstatene. Den offentlige debatten og media gir et tvetydig bilde av arbeidsinnvanderne fra Øst-Europa. På den ene siden fremstilles arbeidsinnvandrerne som personer som er motivert av økonomisk interesse og av muligheten til å tjene mest mulig på sitt opphold i Norge. På den andre siden tegnes et bilde av migrantene som ofre for sosial dumping. Tidligere forskning viderefører bekymringen for sosial dumping, og finner at arbeidsinnvandrere fra Polen til Norge er motivert av inntekt. Teori på migrasjonsfeltet, det vil si neoklassisk økonomisk teori, hevder at migranter er rasjonelle nyttemaksimerende aktører som migrerer basert på en vurdering av kostnader, versus utbytte. Både den offentlige debatten og migrasjonsteori forutsetter dermed at det er inntekt og økonomisk nytte som motiverer arbeidsmigranter. I denne oppgaven utfordrer jeg disse antagelsene. Fokuset ligger på arbeidsmigrantenes egne fortellinger om migrasjon. Jeg undersøker hvilke motiver som ligger bak arbeidsinnvandrernes beslutning om å dra til Norge, og hvilke erfaringer de gjør seg i det norske arbeidsmarkedet. Informantenes fortellinger om motiver for migrasjon, viser at arbeid og inntekt er viktig for informantene. Imidlertid viser de også at begrunnelsene for å migrere er mangfoldige, og at motiver knyttet til livskvalitet, personlig selvrealisering, familie og nære relasjoner samt politiske årsaker, også er viktige motiver for informantene. I informantenes vurdering av egen arbeidssituasjon viser det seg at inntekt spiller en mindre rolle enn antatt. Andre faktorer som fremtidsutsikter, forholdet til kollegaer, personlig selvrealisering gjennom utdanning og karriere, har stor betydning for informantenes betraktninger rundt det å arbeide i Norge. Mange presenterer migrasjonen som en døråpner til flere muligheter i fremtiden, både for seg selv og sine barn. Basert på informantenes fortellinger viser jeg at inntekt og økonomisk nytte ikke nødvendigvis står i kontrast til andre motiver for migrasjon, men at migrasjon samtidig kan være motivert av økonomisk nytte og av personlig selvrealisering. I drøftingen av informantenes erfaringer i arbeidsmarkedet, viser jeg at inntekt og økonomisk sikkerhet spiller en rolle for informantenes vurdering av egen arbeids- og livssituasjon, men at dette er bare en del av den totale vurderingen. Basert på informantenes fortellinger argumenterer jeg... | en_US |
