"How the hell can you tell?" Norske statsministres ettermæle fra Stang til Stoltenberg

Abstract

Abstrakt. Denne oppgaven tar sikte på å forklare hva som avgjør norske statsministres ettermæle. Ettermælet er definert fra en undersøkelse besvart av 54 statsvitere, mediafolk og historikere. De har gitt alle statsministrene fra 1873 og fram til i dag en karakter mellom en og seks hvor seks var den høyeste karakteren. Respondentene svarte også på spørsmål om seg selv. Resultatet av respondentenes vurderinger brukes som den avhengige variabelen i min studie. Min oppgave er todelt, hvor den ene delen dreier seg om statsministrene selv og omstendigheter ved deres regjeringstid. Den andre undersøkelsen anvender opplysningene som er tilgjengelig for respondentene for å finne ut om trekk ved respondentene kan forklare hvorfor de gir statsministrene karakterene de gjør. Den avhengige variabelen er altså lik i begge analysene. Begge analysene blir gjort ved hjelp av en regresjonsanalyse. Jeg benytter minste kvadratsums metode med robuste standardfeil. Variablene i den første undersøkelsen var delt i tre grupper, biografiske, økonomiske og institusjonelle variabler. Det var signifikante resultater innenfor alle gruppene. Er statsministrene utdannet på hovedfagsnivå er det positivt for ettermæle, alder ved innsettelse hadde en positiv effekt noe som gjør at eldre statsministre ved innsettelse gir høyere ettermælescore. Høy arbeidsledighet har negativ påvirkning. Det har også noe overraskende støtte i Stortinget, bredere parlamentarisk støtte påvirker altså ettermælet i negativ grad. Funksjonstid, altså hvor mange måneder statsministeren sitter, påvirker ettermælet positivt. Politiske skandaler og statsministrene som har hatt en dårlig forgjenger har begge en negativ effekt på ettermælet. For respondentanalysen var det også flere signifikante variabler. Modellens forklaringskraft var likevel ikke så stor. Dette er nok fordi tilgangen til informasjon om respondentene var begrenset. En slik respondentanalyse er aldri gjort i Norge tidligere. Variabelen som skulle måle om respondentene var venstrevridde var positiv, noe som betyr at statsministrene på venstresiden får høyere score. Statsviterne i undersøkelsen ga høyere karakterer enn historikerne. De mannlige respondentene ga lavere karakterer enn de kvinnelige. Professorene ga også lavere karakterer enn de som ikke var professorer. Alder hadde en positiv påvirkning på karaktergivning, noe som betyr at de eldre gir høyere karakterer enn de yngre respondentene. At respondentene og statsministrene er fra samme landsdel har en negativ påvirkning på karaktergivningen, noe som var overraskende.

This thesis tries to uncover which factors predict the reputation of Norwegian prime ministers. This is done by applying an ordinary least square regression method with robust standard errors to data from the Prime Minister Inquiry 2010 (Statsministerundersøkelsen 2010). In the inquiry, 54 historians, journalists and political scientists were asked to assess the performance of the Norwegian prime ministers from 1873 to the present on a scale from 1 to 6, with 6 being the highest score. Furthermore, the respondents answered some questions about themselves regarding their background. My thesis is divided into two parts. The first part focuses on identifying the factors that predict the reputation of the prime ministers, dividing the explanatory variables into groups of biographical, economic and institutional factors. The second part is a study of the respondents. Here, the background questions of the inquiry are used in order to find out whether the respondents' backgrounds affect how their rating of the prime ministers. In the first part, several significant findings are presented. I find many significant variables. Four explanatory variables are found to have significant positive effect on the reputation of the prime minister: education on the master level, older prime ministers score better than younger prime ministers and months as prime minister. Moreover, four explanatory variables have negative effects on the way in which prime ministers are remembered: high unemployment rate, support in Parliament, political scandal and if the prime minister had a bad predecessor. The study of the respondents also offers some interesting findings. According to the analysis, whether the respondent has political sympathies for the left side affects positively the rating of prime ministers representing left parties. In general, political scientists rate prime ministers higher than historians. Women give the prime ministers higher ratings than men. Professors give lower ratings than the respondents who were not professors. Also, older respondents rate prime ministers higher than the younger respondents. Surprisingly, the effect of the region variable is negative. This shows that respondents in general rate prime ministers from the same part of the country as themselves lower than they rate prime ministers from other parts of the country.