Show simple item record

dc.contributor.authorLarsen, Astrid Karlstadeng
dc.date.accessioned2011-09-05T06:20:36Z
dc.date.available2011-09-05T06:20:36Z
dc.date.issued2011-05-30eng
dc.date.submitted2011-05-30eng
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/1956/4931
dc.description.abstractThis thesis is about the recuperated enterprises in Argentina, referred to as ERTs throughout the thesis, which has been seen as one out of many forms of social protests/ ways of coping which grew out of Argentina's spectacular economic collapse in late 2001. These are enterprises that went bankrupt and consequently were taken over by the former employees who continue to run the businesses as workers' cooperatives. The ERTs have proved to be more long-lived than many of the other social protests they originated alongside with: almost a decade later they still persist and are actually increasing in number. Can they really serve as feasible alternatives to conventional ways of running businesses? In the thesis I aim at approaching an answer to this question using the protagonists', the workers', perspective. I have conducted interviews and participant observation at two different ERTs: two print shops in Buenos Aires. With bases in my empirical findings I argue that political identities are being constructed inside these workplaces and that these identities are important as to how viable the workers are considering their job situation to be. Before starting the field-work I had a hypothesis about the two print shops dealing very differently with the fact that they were recuperated enterprises; it seemed to me that one of them were actively using this fact as a strategy when communicating with clients and other actors. In other words: they were continuously constructing a very strong identity as an ERT. The other enterprise I visited seemingly had an entirely different approach; their goal was to be taken seriously as an enterprise, not stressing the part about being recuperated. I argue that these very different cases represent two extremities within the named universe" of the ERTs (Palomino et al 2010). With the two cases representing extremities within the phenomenon in question, I argue that some of the conclusions that I draw can be valid to the ERT phenomenon as a whole. It is however important to keep in mind that the ERTs are subjective experiences, and although I argue that the ERTs could be viable alternatives to conventional enterprises, the degree of viability would depend on the strategies chosen by each and every ERT.en_US
dc.description.abstractDenne oppgaven handler om de gjenopprettede bedriftene i Argentina, som har blitt sett på som en av de mange sosiale protestene som oppstod mer eller mindre som en konsekvens av den spektakulære økonomiske krisen i Argentina i 2001. Da eierne forsvant, gjerne til utlandet, og tok all kapitalen med seg og lot arbeiderne bli stående igjen på bar bakke, bestemte noen av dem seg for å ta saken i egne hender. De begynte på den lange prosessen med å gjenopprette bedriftene sine som arbeiderkooperativ med flat eierstruktur. Nå, nesten ti år etter den storstilte argentinske krisen, eksisterer disse arbeiderkooperativene fortsatt. Og ikke nok med det: flere har kommet til etter hvert. Fra å bli sett på som et perifert fenomen med i beste fall en symbolsk betydning, snakkes det nå om hvordan disse bedriftene faktisk kan sees å være et reelt alternativ til konvensjonelle måter å drive bedrifter på, muligens med langt større grad av tilfredshet hos arbeiderne. Det høres unektelig litt for godt ut til å være sant. I denne oppgaven forsøker jeg å gå inn bak det sosiale fenomenet som utgjør de argentinske gjenopprettede fabrikkene. Jeg går til individene, arbeiderne, som utgjør denne etter hvert ganske berømte bevegelsen og spør dem hva de mener om å jobbe i en gjenopprettet, arbeiderstyrt fabrikk. Svarene jeg har fått er omtrent like mange som arbeiderne jeg har spurt, men jeg argumenterer for at alle disse subjektive meningene utgjør politiske identiteter som konstrueres og dekonstrueres inne i produksjonslokalene. Fordi jeg har tatt for meg to case-studier som er veldig forskjellige, argumenterer jeg for at jeg har et grunnlag for å si noe om fenomenet generelt, og jeg prøver å formidle noe om hvordan de gjenopprettede fabrikkene må forholde seg for å møte framtidens utfordringer.en_US
dc.format.extent1911166 byteseng
dc.format.mimetypeapplication/pdfeng
dc.language.isoengeng
dc.publisherThe University of Bergeneng
dc.subjectArgentinaeng
dc.subjectRecupriateteng
dc.subjectBuenos Aireseng
dc.subjectAGSeng
dc.subjectChilaverteng
dc.subjectNeo-liberalismeng
dc.subjectPeronismeng
dc.subjectWorkeng
dc.subjectNotion of workeng
dc.titleWorker-recuperated enterprises in Argentina : A comparative case study of two print shops in Buenos Aireseng
dc.typeMaster thesiseng
dc.type.degreeMaster i Region og regionaliseringnob
dc.type.courseREG350GEO60eng
dc.subject.nsiVDP::Humanities: 000eng
dc.subject.archivecodeMastergradeng
dc.subject.nus713999eng
dc.type.programMAHF-REGeng


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record