Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorNyrnes, Hægeeng
dc.date.accessioned2011-09-07T10:27:15Z
dc.date.available2011-09-07T10:27:15Z
dc.date.issued2011-05-13eng
dc.date.submitted2011-05-13eng
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/1956/4958
dc.description.abstractAlle elevar som går ut av den norske skulen i dag, skal kunne både å lese og skrive på bokmål og nynorsk. I eit samfunn der det tekstlege er stadig aukande, set dette også større krav til elevane sine kunnskapar innanfor desse kompetanseområda og innanfor båe skriftformene. Lesekompetanse er derfor i Kunnskapsløftet 06, saman med det å skrive, rekne, inneha digital kompetanse og uttrykkje seg munnleg rekna som såkalla grunnleggjande dugleikar i alle fag. Gjennom lesing og skriving av tekst, får ein tilgang til samfunnet, ein opparbeider seg tilgangskompetanse. Utviklinga av den tekst- og lesekompetansen ein treng for å kunne tileigne seg alt det skriftlege, er kanskje først og fremst skulen sitt ansvar. Tanken er at ein må lese mykje og ulik type tekst for å i større grad bli tilgangskompetent. Det er eit faktum at nynorsk på mange område har eit domeneproblem. Ein kan derfor tenkje seg til at det å lese og slik tileigne seg tilgangskompetanse på nynorsk, særleg for elevar med bokmål som hovudmål, kan vere krevjande. Derfor er det viktig å legge godt til rette for at lesing av nynorsk i skulen har gode rammevilkår. Dette dannar grunnlaget for denne oppgåva, og eg søkjer å finne svar på spørsmålet Korleis blir nynorsk formidla i skulen, spesielt gjennom skulebiblioteka? Metoden som i fremste rekkje er teke i bruk, er det kvalitative forskingsintervjuet. Til saman vart det gjennomført 14 intervju med informantar frå seks ulike ungdomsskular i Bergen: fem av dei med lærarar, fem med bibliotekarar og fire gruppeintervju med til saman 16 elevar frå ulike ungdomsskular i Bergensområdet. Eg har også gjort observasjon av skulebiblioteka som rom og prøvd å finne ut kva ein meiner om lesing av nynorsk litteratur generelt og i skulebiblioteka spesielt. Eg har blant anna sett på kva slags rammevilkår skulebiblioteka har og korleis skulebibliotekarane tenkjer om fremjing av nynorsk litteratur. Eg har også sett på kva type nynorsk litteratur som blir lest i skulen og prøvd å seie noko om korleis ein jobbar med nynorsk litteratur i skulen. Funna mine tyder på at det er store skilnader på korleis dei ulike skulebiblioteka er utforma, noko som truleg kan ha mykje å seie for korleis ein som lærar og elev tek det i bruk. Nokre av biblioteka er store og lyse, med god tilgang til arbeidsplassar og leseplassar, og med eit svært rikt utval av litteratur på båe målformer. Store areal tyder også at ein lettare kan lage bokutstillingar, og det er slik også lettare å nå ut til elevane med litteraturen. I andre bibliotek er tilhøva heilt annleis. Dette fører til skilnader kring sjansane elevane har for å lese litteratur generelt og nynorsk litteratur spesielt, og slik igjen opparbeide seg den tilgangskompetansen som er nødvendig.en_US
dc.description.abstractPupils leaving school in Norway are supposed to master both reading and writing the two official languages, i.e. Standard (bokmål) and New Norwegian (nynorsk). In a society where texts play a steadily more important role, pupils need to improve their textual competence in both languages. In the Norwegian School Reform of 2006 (Kunnskapsløftet), literacy is therefore looked upon as one of the basic abilities in all subjects together with writing, mathematics, digital and oral competence. By reading and writing texts, you get access to society, you build up literacy. To develop the proficiency of picking up all the texts you are exposed to, is first and foremost a school responsibility. The idea is that you have to read much and to read different types of texts to obtain the said competence to a satisfying degree. It is a fact that New Norwegian in many areas has a domain problem so to speak. You may therefore imagine that reading and thus getting access competence in New Norwegian can be very demanding, especially for pupils having Standard Norwegian as their main language. It is therefore important that arrangements for reading New Norwegian at school are good. This is the basis for the present paper. I will try to answer the question how do they work to promote New Norwegian in the schools in general and in the school libraries specially? My most important method is the qualitative research interview. Fourteen interviews with informers from six different junior high schools in Bergen have been carried out: five with teachers, five with librarians and four group interviews with sixteen pupils all together from different junior high schools in the Bergen area. I have also looked at the premises of school libraries and observed what is thought about reading New Norwegian literature in general and in school libraries especially. I have among other things assessed under which conditions the libraries work and what school librarians think about promoting New Norwegian literature. I have also observed what kind of New Norwegian literature that is read in school and I have made an attempt to say something about how they work with New Norwegian literature. My discoveries indicate that there are great differences in how school libraries are designed; a fact that may be important for how teachers and pupils use them. Some are large and inviting with a sufficient number of places for working and reading, and with a rich selection of literature in both languages. Ample rooms make it easier to arrange exhibitions of books and thus reaching pupils with literature. Other libraries are different. This leads to differences in what chances pupils have to enjoy literature in general and New Norwegian literature especially and thus develop the necessary literacy to cope in society.en_US
dc.format.extent1486603 byteseng
dc.format.mimetypeapplication/pdfeng
dc.language.isonnoeng
dc.publisherThe University of Bergeneng
dc.subjectNynorsknob
dc.subjectLesingnob
dc.subjectTilgangskompetansenob
dc.subjectSkulebiblioteknob
dc.title"Nynorsken er så nære, men samtidig så langt ifrå" Ein studie av rammevilkåra for lesing på nynorsk i ungdomsskulen i Bergeneng
dc.typeMaster thesis
dc.description.degreeMaster i Nordisk språk og litteratur
dc.description.localcodeMAHF-NORD
dc.description.localcodeNOLISP350
dc.subject.nus711123eng
dc.subject.nsiVDP::Humanities: 000::Literary disciplines: 040::Nordic literature: 042
fs.subjectcodeNOLISP350


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel