Kulturelt entreprenørskap i den nye kultur- og opplevelsesøkonomien. En kulturvitenskapelig analyse av to markeder i Brick Lane

Abstract

Undersøkelsene mine viser at markedet blir en direkte markedsføringskanal og et springbrett for nyetablerte mikrobedrifter for å teste ut om virksomheten deres er levedyktig. Markedene har vist seg å ha en helt sentral rolle for informantene i deres foretaksutvikling og utvikling av kulturelt entreprenørskap. Markedet bidrar til et kreativt fellesskap, men også et ensomt arbeidsliv, en felles plattform for individer med de samme preferanser, estetikk og smak, men også konkurranse mellom individene. På markedene blir ansikt - til - ansikt - relasjonen og personlighet verktøy i å bygge nettverk og kompetanse, men er også med på å forsterke opplevelse i handlepraksiser på markedene. På markedene blir opplevelse forsterket, men blir kun et bi - produkt i motsetning til næringer hvor opplevelse blir selve forretningsideen (Farstad 2007). Nærrelasjonene er karakteristisk for de nye arenaene for konsum og den nye kultur - og opplevelsesøkonomien, hvor opplevelse har fått en større rolle i forbruk og produksjon, og er typisk for markedene i Brick Lane. Opplevelse kan sies å bli en del av markedsproduktet. Det "autentiske" blir et sentral begrep som aktører innenfor fellesskapet på markedet benytter for å skille mellom håndlagde nisjevarer og masseproduserte varer på markedet. "Autentisitet" er et sentralt begrep innenfor småskalaproduksjonens logikk, som handler om kunstfeltets avvisning av det økonomiske feltet, men blir også et viktig retorisk redskap innenfor den nye kultur- og opplevelsesøkonomien. Dette viser et paradoks innenfor den nye kultur- og opplevelsesøkonomien som skaper store utfordringer for å lykkes og blir derfor et toegget sverd. På den ene siden ønsker ikke informantene at virksomheten deres skal handle om penger, men på den andre siden ønsker de kommersiell suksess for at deres kunstneriske virksomhet skal være levedyktig. Informantenes motivasjoner skiller seg derfor fra den tradisjonelle entreprenørens som blir beskrevet som en innovativ og profittdrevet aktør som følger 94 konkurranseforholdene på det økonomiske markedet som blant annet handler om kreativ destruksjon, hvor det gamle må forkastes for å gi plass til det nye. De sosiale relasjonene som oppstår i det direkte møtet mellom aktørene på markedene er forbundet med tillit, lojalitet og personlighet og kjennetegner det senmoderne arbeidslivet og normene innenfor markedsfellesskapet. Markedene bidrar også til et kreativt fellesskap i en ellers ensom arbeidshverdag. Fellesskapet på markedet blir karakterisert som en "markedsfamilie" eller "market family" hvor sosiale hensyn blir viktig for informantenes trivsel. Informantene skiller mellom ønsket og uønsket adferd på markedene, hvor profittdreven salgsmetoder, markedsføring og masseproduserte varer er uønsket da de ønsker å ivareta markedets "autentiske" og "organiske" karakter. For informantene består den "autentiske" markedsopplevelsen av aktører som produserer håndlagde "hand made" nisjevarer, og som forholder implisitt til de kommersielle og økonomiske sidene ved foretaks- og produktutvikling. De mener selv at de ikke bruker noen salgsstrategier og at varene "selger seg selv" dersom de selv har troen på det de selger. Deres virksomhet innebærer å skape balanse mellom det paradoksale forholdet mellom kunstneriske verdier på den ene siden og økonomiske/ kommersielle verdier på den andre. De ønsker "å være sin egen sjef" og "å være...

The purpose of this master thesis has been to examine how market traders, who run micro businesses, create meaning within their practice as "cultural entrepreneurs" within the new "culture - and experience economy". The case study for this examination have been the two arts- and- crafts marketplaces, Sunday Up Market and Backyard Market in Brick Lane. These events takes place in Brick Lane in Spitalfields, in East London. The marketplace isn't just an arenas for consumption of commodities, it's also an arena for consuming experience. The new cultural arenas reflect the new tendencies within the consumer culture, where cultural and economic processes becomes more closely knitted together in the production and consumption of goods. The markets create possibilities for economical development and growth based on experience goods such as art, culture and entertainment, and therefore they create opportunities for cultural entrepreneurship. The marketplace is a platform for market traders and cultural entrepreneurs to develop their micro businesses by learning and building competence through experience by showcasing, market and sell hand made niche products directly to their costumers. In this way the marketplace emphasize face- to - face relations and close social relations between different actors in the marketplace. In these kind of networks trust and loyalty is important for both the costumer and the market traders. The marketplace becomes a way for the cultural entrepreneurs to showcase their talent and this creates possibilities for both co operation, commission work and competition between different actors. The market traders practice as cultural entrepreneurs involves having to create a balance between the paradoxical relationship between artistic values and economical values, between the role of being an artist and of being an entrepreneur, and managing a business. Therefore then cultural entrepreneur becomes a hybrid actor within today's cultural working life. The cultural entrepreneurs value self-realization through their work. Their personality and identity becomes an important part of their practice and product development within their business. They are motivated by risk taking, by the 5 freedom to be their own bosses, by the freedom to be a "free spirit", and express that the economical sides of running a business becomes secondary to the artistic sides to their work.