BORA - UiB

Bergen Open Research Archive

Eksperimentell smitte av grønngylt, Symphodus melops, med V.tapetis - isolatene CECT 4600, LP2 og NRP45

Bergen Open Research Archive

Show simple item record

dc.contributor.author Harkestad, Lisbeth Sælemyr
dc.date.accessioned 2012-02-07T12:53:27Z
dc.date.available 2012-02-07T12:53:27Z
dc.date.issued 2011-08-30
dc.date.submitted 2011-08-30 en
dc.identifier.uri http://hdl.handle.net/1956/5569
dc.description.abstract The use of wrasse (Labridae) as cleanerfish in salmonid aquaculture is the only method for removal of salmon lice that does not have any negative impact on the environment. The use of wild-caught wrasse has increased during the past few years due to increasing problems with salmon lice developing resistance to chemotherapeutica. The use of wrasse is not ethically acceptable, due to a continuous loss of wrasse in the salmon farms, resulting in an unacceptably high use of wrasse. One of the species used is the corkwing wrasse (Symphodus melops). Previous studies indicate that this species is susceptible to disease caused by Vibrio bacteria. Detection of Vibrio tapetis (LP2) in Norwegian corkwing wrasse was the first detection of this bacterium in fish and the first detection in Norway. In this Master thesis, V. tapetis LP2 was used in a series of challenge experiments with wild-caught corkwing wrasse. In addition to LP2, two other V. tapetis strains from clams were used; the reference strain CECT 4600 from Manila clams (Ruditapes philippinarum) in France and NRP45, from Manila clams introduced in Norway. Three experiments were performed: Corkwing wrasse were challenged with three doses of LP2 by bath challenge and intraperitonal injections in order to choose the better challenge method. The results were not consistent, but bath challenge with >106 CFU x ml-1was considered a reliable method, and applied in the following experiments. The next experiment was performed in order to study the effect of increasing temperature on LP2 challenge. Fish were challenged with 107 CFU x ml-1 at 6, 9, 12 and 15 °C respectively. The results revealed a trend of increased mortality at increasing temperatures, and a significantly higher mortality was measured at 15 °C than at 6 °C. In the third experiment, fish was challenged with LP2, CECT 4600 and NRP 45. LP2 was re-isolated from dead fish, whereas the other two strains were not. V. tapetis was also isolated from fish that were challenged with CECT 4600 and NRP 45. The results show that V. tapetis may be pathogenic to corkwing wrasse, but mortality was however not higher in the LP2 challenged groups than in the other groups. Other fish that died during the experiment died due to infections with other Vibrio spp, and revealed the same pathology as LP2 infected fish. The results indicate that corkwing wrasse carry Vibrios, and that in particular V. tapetis and V. splendidus strains may cause disease when corkwing wrasse are kept in captivity. Experiments were carried out from June until September. Comparing the results from the different experiments, we found a high mortality of females caught during the spawning season, and the catch of corkwing wrasse should thus be avoided in this period. The results presented in this thesis may be used as a background for further studies of bacterial diseases of wild caught wrasse, improve wrasse welfare and move us a step further on the way to obtain a sustainable use of wrasse as cleaner fish in the growing salmonid aquaculture. en
dc.description.abstract I dag er bruk av leppefisk (Labridae) som rensefisk i oppdrett av laks den eneste anvendte metoden for fjerning av lakselus som ikke er forbundet med negative miljømessige konsekvenser. Bruk av villfanget leppefisk har variert, men har økt de siste årene på grunn av problemer med lakselus som utvikler resistens mot lusemidler. Dagens bruk av leppefisk er imidlertid ikke etisk akseptabel. Det er et kontinuerlig tap av leppefisk i merdene som ikke er fullt ut forstått. Tapene fører til et uakseptabelt, kontinuerlig, høyt forbruk av leppefisk. En av leppefiskartene som benyttes er grønngylt (Symphodus melops). Flere tidligere arbeider tyder på at grønngylt er særlig utsatt for sykdom forårsaket av Vibrio-bakterier. Funn av Vibrio tapetis (LP2) hos grønngylt i Norge var det første funnet av denne bakterien hos fisk, og det første funnet av denne bakterien i Norge. I forsøkene som er beskrevet i denne oppgaven ble V. tapetis LP2 brukt som smittebakterie i en serie smitteforsøk med villfanget grønngylt. I tillegg ble det brukt to V. tapetis-isolater fra skjell; referansestammen CECT 4600 fra teppeskjell (Ruditapes philippinarum) i Frankrike og NRP 45, isolert fra norske teppeskjell. Det ble utført tre smitteforsøk: Grønngylt ble smittet med tre forskjellige doser LP2 ved bad og intraperitoneal injeksjon, for å bestemme den beste smittemetoden. Resultatene fra dette forsøket ga ikke helt konsistente resultater, men badsmitte med >106 CFU x ml-1 ble vurdert som pålitelig metode og benyttet i videre forsøk. Neste forsøk ble utført for å studere temperaturens innvirkning ved smitte med LP2. Grønngylt ble badsmittet med 107 CFU x ml-1 ved 6, 9, 12 og 15 °C. Resultatene viste en trend til økt dødelighet ved stigende temperatur, og det ble påvist signifikant høyere dødelighet ved 15 °C enn ved 6 °C. I det tredje forsøket ble fisken i tillegg til V. tapetis LP2 smittet med CECT 4600 og NRP45. I dette forsøket ble kun LP2 reisolert fra døde fisk, mens CECT 4600 og NRP45 ikke ble reisolert. Resultatene tyder på at LP2 kan være patogen for grønngylt. Dødeligheten var imidlertid ikke høyere i LP2-smittegruppene enn i de andre gruppene, og det ble både fra smitte- og kontrollgruppene isolert andre Vibrio spp og V. tapetis som ikke var identisk med smittebakteriene. Resultatene tyder derfor på at grønngylt kan være bærere av Vibrio-bakterier, særlig V. tapetis- og V. splendidus-stammer, og lett utvikler sykdom forårsaket av disse bakteriene når de holdes i fangenskap. Forsøkene ble utført på forskjellig tid på året. Det var særlig høy dødelighet av hunner som var fanget inn i tiden rundt gyting. Dette tilsier at fisket etter grønngylt bør unngås i gyteperioden. Resultatene i denne oppgaven kan brukes som en bakgrunn for videre studier av bakteriesykdommer hos villfanget leppefisk, bedre velferdssituasjonen hos leppefisk og på denne måten bidra til å oppnå en bærekraftig bruk av leppefisk i laksenæringen. en
dc.format.extent 4928932 bytes en
dc.format.mimetype application/pdf en
dc.language.iso nob en
dc.publisher The University of Bergen en
dc.rights Copyright the author. All rights reserved. en
dc.subject Grønngylt en
dc.subject Smitte en
dc.subject Vibriose en
dc.subject Rensefisk en
dc.title Eksperimentell smitte av grønngylt, Symphodus melops, med V.tapetis - isolatene CECT 4600, LP2 og NRP45 en
dc.type Master thesis en
dc.type.degree Master i Havbruksbiologi - Generell havbruksbiologi en
dc.type.course HAV399 en
dc.subject.nsi VDP::Agriculture and fishery disciplines: 900::Fisheries science: 920::Fish health: 923 en
dc.subject.archivecode Mastergrad en
dc.subject.nus 751599 en
dc.type.program MAMN-HAV en


Files in this item

 

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record

Search BORA


Browse

My Account