Når kroppen endres... En kvalitativ studie av kvinnelige pasienters hverdagserfaring med kroppsendringer ved revmatisk sykdom

Abstract

Bakgrunn: I Norge regner man med at 0,5 – 1 % av befolkningen har sykdommen revmatoid artritt, og hvert år får ca 1400 voksne diagnosen. Forskning viser at sykdommen får betydning for livet som helhet og at kroppsendringene som opptrer påvirker hvordan den enkelte opplever seg sett og møtt av omgivelsene. Formål og problemstilling: Målet med prosjektet er å belyse hvordan kvinner erfarer sitt hverdagsliv med kroppsendringer på grunn av sin revmatiske sykdom, og hvilke følger dette får i kontakten med det revmatologiske helsetilbudet. Materiale og metode: Det ble benyttet kvalitativ metode og dybdeintervju av fem kvinner ble gjennomført to ganger av hver med 1-2 ukers mellomrom. Kvinnene var fra ca 40-80 år, og hadde vært diagnostisert i mer enn fem år. Alle kvinnene var i aktiv medisinsk behandling, fire av dem med nyere, biologiske medikamenter, en av kvinnene med tradisjonell behandling. Teoretisk var perspektivet fundert i kropps-fenomenologisk filosofi, og ved i tillegg å benytte Bourdieu og hans metode for å konstruere blant annet felt og agent, ble det mulig å forstå og forklare disse erfarte kroppsendringene mer overordnet. Resultat: Fem overordnede sammenhenger ble vurdert å ha betydning for kvinnenes erfaringer med kroppsendringer; introduksjonen til feltet som ny-syk, hvordan det erfares å være syk i samhandlingen med profesjonelle, forventninger til framtiden, relasjonelle forhold og kroppsidealers betydning for den enkelte. Konklusjon: Funnene viser at de fem overordnede sammenhengene gir ulik betydning for den enkelte, og at forskjellige strategier benyttes avhengig av i hvilken sammenheng kroppsendringene gjør seg gjeldende i.