BORA - UiB

Bergen Open Research Archive

«Jeg er fornøyd bare jeg får hjelp». En sosiologisk studie om Fritt Brukervalg

Bergen Open Research Archive

Show simple item record

dc.contributor.author Lie, Erlend Steine
dc.date.accessioned 2012-02-20T14:16:17Z
dc.date.available 2012-02-20T14:16:17Z
dc.date.issued 2011-11-17
dc.identifier.uri http://hdl.handle.net/1956/5626
dc.description Revised version: Spelling errors corrected en
dc.description.abstract Temaet for oppgaven er innføringen av Fritt Brukervalg. Ordningen er innført blant annet innen hjemmetjenestene i en rekke norske kommuner. Brukervalget som er i fokus i denne oppgaven handler om at brukere av hjemmetjenester kan velge om hjelpen de får tildelt skal utføres av kommunen eller av private firma, forhåndsgodkjent av kommunen. Denne studien er utført i en norsk storbykommune der brukervalget er innført innen begge hjemmetjenestene, altså både for praktisk bistand og for hjemmesykepleie. Ettersom Fritt Brukervalg innføres i et stigende antall norske kommuner er det viktig med empiriske studier av ordningen. Denne studien er et bidrag til dette. Studiens problemstilling har fokus på beslutningsprosessen innen brukervalget og inkluderer både brukere og ansattes refleksjoner over dette. I tillegg gir studien innsikt i forhold rundt den informasjon og veiledning som gis i forkant av beslutningsprosessen. Slik har formålet vært å se nærmere på brukervalgets praktisering og implikasjoner. Problemstillingen har blitt utforsket ved hjelp av en kvalitativ tilnærming. Jeg utførte observasjoner (som oftest) hjemme hos brukerne når disse fikk besøk av en saksbehandler som vurderte og utmålte deres hjelpebehov og bestilte tjenestene hos den leverandøren som bruker besluttet seg for å velge. Videre gjennomførte jeg intervjuer av brukere og saksbehandlere hver for seg. Oppgaven inneholder tre analysedeler. Den første delen handler om rutinene innen brukervalgspraktiseringen og når rutinene begrenses og ikke fungerer. Den andre delen handler om brukernes møte med Fritt Brukervalg. I denne blir det først kartlagt ulike situasjoner brukerne velger i; på stedet, med betenkningstid, eller i en overgangssituasjon. Deretter peker jeg på det man kan kalle ulike håndteringsstrategier hos brukerne. Den siste analysen handler om saksbehandlerne og deres dilemmaer i arbeidet med å bidra til at brukerne foretar et Fritt Brukervalg. Teoretisk belyser jeg den første og siste analysedelen ved hjelp av et implementerings- og bakkebyråkratiperspektiv. Dette gir analytiske muligheter i form av at rutiner og dilemmaer kan diskuteres ut fra forholdet mellom brukervalg som politisk idé (top-down), og brukervalg som lokal praksis hos bakkebyråkratene (bottom-up). Kapittelet om brukerne er diskutert i lys av teorier om empowerment, og sentralt her er en diskusjon om makt og avmakt innen hjemmetjenestene i lys av to empowerment-varianter. Den ene av de to er en markedsinspirert variant som knyttes til kundevalg i form av leverandørvalg, og den andre er en demokratisk variant som knyttes til en myndiggjørelse gjennom medbestemmelse i beslutninger som er meningsfulle for de eldre som brukere. Funnene i oppgaven tilsier at brukervalget i liten grad handler om medbestemmelse. På det rutinemessige planet finner jeg at brukervalget ofte i akutte situasjoner ikke kan realiseres fordi hjelpen må igangsettes umiddelbart, og før et vurderingsmøte. I analysene som gjelder brukernes beslutningsprosess finner jeg følgende: at brukervalget stiller en rekke krav til brukerne ved at de må opptre som rasjonelle konsumenter, lese eller innta informasjon og velge på eget ansvar. Mange vil ikke, eller makter ikke, å ta et slikt valg og disse finner jeg at anvender det jeg kaller en distanseringsstrategi. For det andre finner jeg at de brukerne som tar på seg «jobben» med å innhente informasjonen og skal ta et valg, må utøve «forskjellsjakt». Dette er fordi alternativene de kan velge mellom er marginale (fordi hjelpeomfang styres og detaljreguleres gjennom et vedtak), og fremstår som vanskelig for brukerne å finne ut av. For det tredje finner jeg det jeg kaller en personifiseringsstrategi, som handler om at brukerne kan anvende leverandørvalget til å velge bort firma med bestemte ansatte (for eksempel innvandrere). Mens de andre to strategiene illustrerer avmakt, handler denne strategien om en type makt, men en makt som ikke har vært hensikten å gi bruker. For saksbehandlerens del finner jeg dilemmaer som henger sammen med at de har fått et mindre handlingsrom gjennom den omorganiseringen av hjemmetjenestene som startet på 90-tallet og som Fritt Brukervalg ble en del av. Dette handler om at rommet for å utøve skjønn har blitt mindre ved at saksbehandlerne nå må forholde seg til formelle kontrakter og vurderingsverktøy. Likevel illustrerer materialet at også saksbehandlerne handler ved hjelp av bestemte strategier for å overkomme og håndtere dilemmaene. For eksempel overlater de (de mest sårbare) brukere til den kommunale etaten hvor de håper å finne en ressurs til oppfølging blant erfarne ansatte. Slik bidrar de til at noen av de mest sårbare eldre brukerne unngår møtet med det Frie Brukervalget. no
dc.language.iso nob en
dc.publisher The University of Bergen en
dc.rights Copyright the author. All rights reserved en
dc.title «Jeg er fornøyd bare jeg får hjelp». En sosiologisk studie om Fritt Brukervalg no
dc.type Master thesis en
dc.type.degree Master i Sosiologi no
dc.type.course SOS360
dc.subject.nsi VDP::Social science: 200::Sociology: 220 no
dc.date.semester Haust 2011 no
dc.subject.archivecode Mastergrad no
dc.subject.nus 732106
dc.type.program MASV-SOS


Files in this item

 

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record

Search BORA


Browse

My Account