Ordet far hade ingen betydelse för mig" - Göran Tunströms Juloratoriet (1983) lest som en undersøkelse av farskap

Abstract

Masteroppgave i nordisk litteratur Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium Universitetet i Bergen Februar 2012 Student: Hanne Lise Kristiansen Veileder: Christine Hamm Tittel: "Ordet far hade ingen betydelse för mig" Undertittel: Göran Tunströms Juloratoriet (1983) lest som en undersøkelse av farskap I denne masteroppgaven leser jeg Juloratoriet (1983) som en undersøkelse av farskap: Hvordan skriver Tunström frem fedrene i Juloratoriet? Og på hvilken måte er far-sønn-relasjonenene preget av fravær? Det er spesielt at det er så få kvinner i Juloratoriet, og at ingen av dem blir perspektivbærende. Jeg skriver kun om kvinnenes betydning for de mannlige hovedpersonene, og hvordan de påvirker fremstillingen av farskap i romanen. Kvinnene i Juloratoriet faller fra, eller definerer bort faren fordi de vil utøve foreldrerollen alene. Karakteren Solveig gis en sentral posisjon, men fremstår mer som en ønskedrøm enn en realistisk tegnet mor. Alfons konstrueres som en fysisk fraværende far som på grunn av sin fuksjonshemning ikke utfyller alle de fysiske oppgavene som er knyttet til farsrollen. Han er imidlertid den eneste mannen i romanen som utøver farskapet sammen med mor. Aron skrives frem som en psykisk fraværende far, og hans fravær blir til slutt totalt gjennom hans selvmord. Sidner fremstår som en geografisk fraværende far for Victor. Torin er en biologisk fraværende far fordi det viser seg at han ikke er den biologiske faren til barnet han anser som sin sønn. Mens sentrale teoretikere innen mannsforskning, som Mosse, Connell og Lorentzen og Ekenstam, har fremmet forestillinger om at det finnes flere mannligheter og umannligheter, og at begge disse begrepene må sees i flertall, viser jeg hvordan Juloratoriet konkretiserer dette mangfoldet i fiksjonsform. Jeg viser dessuten at Tunström i lys av Butlers teori om kjønn som performativt skriver frem farskapet som handling. Farskapet defineres ut i fra de handlingsmønstre som gestalter det. Tunström undersøker gjennom romanen hvilke premisser som ligger til grunn for farskap. Romanen skaper åpenhet for mangfold i realiseringen av far-barn-relasjoner, og kan leses som et innlegg i farskapsdebatten.

Abstract MA thesis in Nordic Literature Department of Linguistic, Literary and Aesthetic Studies University of Bergen February 2012 Student: Hanne Lise Kristiansen Tutor: Christine Hamm Title: "Ordet far hade ingen betydelse för mig" Subtitle: Göran Tunström's Juloratoriet (1983) read as an examination of fatherhood In this MA thesis I've read Juloratoriet (1983) as an examination of fatherfood: How are the fathers presented by Tunström in Juloratoriet? And in what ways are the father-son-relationships characterized by absence? It is unusual how Juloratoriet includes so few women, and how none of them are perspective bearing. I only consider the womens importance to the male protagonists, and how they affect the representation of fatherhood in the novel. Women in Juloratoriet falls short, or undefine the father due to their intent to parent their child alone. Solveig's character is of importance, but appears more as pipe dream than a realistic mother character. Alfons is constructed as a physically absent father who is unable to fullfill all of the physical tasks associated with the father's role due to his disability. He is nevertheless the only man in the novel who performs fatherhood alongside a mother. Aron is depicted as a psychically absent father, who in the end becomes completely absent through his suicide. Sidner appears as a geographically absent father for Victor. Torin is a biologically absent father due to not being the biological father of the boy he considers his son. While important theorists in men's studies, like Connell, Mosse and Lorentzen and Ekenstam, have promoted the idea of several masculinities and un-masculinities, and how these terms must be seen in plural, I point out how Juloratoriet display this diversity in fictitious form. I also show how Tunström, in light of Butles theory about gender as performative, constructs fatherhood as performative acts. Fatherhood is defined by the actions shaping it. Through his novel Tunström examines which premises fatherhood is rooted in. The novel creates an openness for diversity in realising father-son-relationships, and can be read as a contribution to the fatherhood debate.