BORA - UiB

Bergen Open Research Archive

Selvopplevd helse hos barn og unge. En undersøkelse av samvarierende og predikerende faktorers betydning for selvopplevd helse

Bergen Open Research Archive

Show simple item record

dc.contributor.author Breidablik, Hans-Johan
dc.date.accessioned 2012-03-16T09:17:25Z
dc.date.available 2012-03-16T09:17:25Z
dc.date.issued 2012-02-24
dc.identifier.isbn 978-82-308-1971-5
dc.identifier.uri http://hdl.handle.net/1956/5714
dc.description.abstract Viktige mål for det helsefremmende arbeidet er vedlikehold av og bedring av folkehelsen. Det samlede nivået på folkehelsen er et viktig mål på suksess i samfunnet. I det mangfold av tiltak som gjennomføres i ulike sektorer under paraplyen helsefremmende og forebyggende helsearbeid er det avgjørende også å kunne måle og monitorere utviklingen av folkehelsen på praktisk enkle måter. Tradisjonelt brukes ofte måleparametere som livslengde, dødelighet og sykelighet i den aktuelle befolkningen eller i grupper av denne. Men en sentral komponent er også individenes egen subjektive opplevelse av helse. Trolig er denne parameteren av økende viktighet i moderne vestlige samfunn. Svært mange spørreundersøkelser innenfor helseområdet inneholder da også enkeltspørsmålet om global selvrapportert/selvopplevd helse (på engelsk self-rated health: SRH). Eksisterende forskning viser at slik egenvurdert helse predikerer en rekke sentrale helsekonsekvenser senere i livet som morbiditet, mortalitet, forbruk av helsetjenester, sykemelding og uførepensjonering. Kvalitative studier har konkludert med at referanserammen for selvopplevd helse er ulik mellom respondentene, og at betydningen av de ulike faktorene som øver innflytelse på egenvurdert helse varierer med alder, utdannelse, rase etc. Majoriteten av publikasjoner omkring SRH er utført hos voksne, og her ofte blant eldre aldersgrupper. Disse er også ofte konsentrert omkring den negative delen av SRH-skalaen (uhelse). Publikasjoner knyttet til SRH blant barn og unge er av et langt mindre omfang. Det er også sjelden at slike undersøkelser har et hovedfokus på den mest positive enden av skalaen. Et sentralt spørsmål er derfor om SRH-skalaen representerer et kontinuum fra positiv til negativ ende, eller om den positive og den negative enden av skalaen representerer ulike dimensjoner ved den subjektive helseopplevelsen. Det beskrives i litteraturen at ungdoms oppfatninger om helse generelt er videre enn det en finner blant voksne, og inkluderer også følelse av velvære mer enn fravær av sykdom. Videre viser litteraturen at unge definerer helse også gjennom kontekstuelle faktorer som familie, venner, utdannelse, arbeid, fritid, ulike media-opplevelser, og inkluderer også materielle forhold. Et særlig interessant spørsmål er om opplevelsen av egen helse varierer i pakt med den mer dagsaktuelle livssituasjonen og livshendelser under oppveksten, eller blir en mer stabil del av ens selvoppfatning og identitet etter en bestemt alder? I hvilken grad arvelige komponenter (både genetiske og sosiale) influerer på SRH i tillegg til andre ytre og indre faktorer og hendelser knyttet til oppveksten er også sentrale spørsmål. På denne bakgrunnen har vi i denne oppgaven forsøkt å undersøke nærmere følgende forskningsspørsmål: -Hvilke faktorer er assosiert med ungdoms subjektive opplevelse av egen helse målt ved SRH? - Er det de samme sett av faktorer som assosieres med både den negative og positive enden av skalaen, og er det de samme faktorer som påvirker SRH hos både gutter og jenter? -Hvilken betydning har opplevelse av og fornøydhet med egen kropp for SRH hos barn og unge? -I hvilken grad er SRH et stabilt fenomen gjennom ungdomsperioden? -Hvilke prediktorer og endringer i slike prediktorvariabler er assosiert med SRH ved slutten av en fireårsperiode i ungdomstiden? -I hvilken grad overføres den subjektive helseopplevelsen målt ved SRH fra foreldre til ungdom og hvilke andre faktorer hos foreldre har betydning for ungdommens egen SRH? Disse forskningsspørsmålene er belyst gjennom de fire publiserte studiene som inngår i gradsarbeidet. Studiematerialene kommer fra store nasjonale undersøkelser, der tre av studiene er baserte på Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag (HUNT og Ung- HUNT) og den siste på HEVAS (HEMIL) (se under forkortelser) sine kartlegginger i norske skoler. Gjennom studiene har vi funnet at SRH er en bred konstruksjon hos unge som er relatert til både medisinske, psykologiske, sosiale og livsstilsmessige faktorer. Både positiv og negativ rangering av SRH assosieres i hovedsak med de samme faktorer, og dette gjelder for begge kjønn. Den positive enden av skalaen omfatter imidlertid en større andel av ungdommene, og dermed har denne gruppen et større potensiale når det gjelder helsefremmende påvirkningseffekt. Interessant er at i justerte (multivariabelanalyser) forsvinner den markerte forskjellen i SRH i jenters disfavør, noe som tyder på at kjønnsforskjellen er mediert via andre variabler. Blant grunnskoleelever fant vi at jenter rapporterer om slanking og misnøye med egen kropp og utseende mer enn gutter, og at dette øker med økende alder tidlig i tenårene. Misnøye med egen kropp var assosiert med negativ SRH. Slik sett kan moderne idealer for utseende som eksponeres særlig via dagens mediebilde tenkes å være medvirkende til en negativ oppfatning av egen helse. Videre har vi funnet at SRH viser betydelig grad av stabilitet gjennom en fireårsperiode i ungdommen. Dette på tross av at ungdomstiden ellers er preget av store endringer både ved individet selv og dets omgivelser. Endringer i ulike faktorer som fysisk aktivitet og annen helserelatert atferd, skoleforhold, somatiske helseplager, funksjonshemming og grad av kontakt med helsevesenet var assosierte med SRH ved slutten av perioden, mens derimot det å ha en etablert medisinsk diagnose hadde liten betydning. Sterkest prediktiv evne hadde imidlertid en samlevariabel for allment velbefinnende. Et interessant funn er at SRH hos foreldregenerasjonen bare i moderat omfang samsvarer med SRH hos deres barn under ungdomstiden. Andre faktorer knyttet til foreldre som lav utdannelse, røyking, aleneboende, og i særlig grad lavt allment velbefinnende var signifikante faktorer som påvirket ungdommens egenvurderte helse, et funn som også ble bekreftet i de justerte analysene. Det kan altså se ut som SRH i mindre grad er preget av arvelig determinisme enn hva en del andre genetiske studier har konkludert med. Dermed skulle SRH også være påvirkelige for de forebyggende og helsefremmende tiltak som rettes mot ungdom i oppveksten. en
dc.language.iso nob en
dc.publisher The University of Bergen en
dc.relation.haspart Paper I: Breidablik HJ, Meland E, Lydersen S. Self-rated health in adolescence: a multifactorial composite. Scandinavian Journal of Public Health 36(1): 12-20, January 2008. Full text not available in BORA due to publisher restrictions. The article is available at: <a href=" http://dx.doi.org/10.1177/1403494807085306" target="blank"> http://dx.doi.org/10.1177/1403494807085306</a> en
dc.relation.haspart Paper II: Meland E, Haugland S, Breidablik HJ. Body image and perceived health in adolescence. Health Education Research 22(3): 342-50, June 2007. Full text not available in BORA due to publisher restrictions. The article is available at: <a href=" http://dx.doi.org/10.1093/her/cyl085" target="blank"> http://dx.doi.org/10.1093/her/cyl085</a> en
dc.relation.haspart Paper III: Breidablik HJ, Meland E, Lydersen S. Self-rated health during adolescence: stability and predictors of change (Young-HUNT study, Norway). European Journal of Public Health 19(1): 73-8, January 2009. Full text not available in BORA due to publisher restrictions. The article is available at: <a href=" http://dx.doi.org/10.1093/eurpub/ckn111" target="blank"> http://dx.doi.org/10.1093/eurpub/ckn111</a> en
dc.relation.haspart Paper IV: Breidablik HJ, Meland E, Holmen TL, Lydersen S. Role of parents in adolescent self-rated health: Norwegian Nord-Trøndelag Health Study. Adolescent Health, Medicine and Therapeutics 2010(1): 97-104, September 2010. The article is available at: <a href="http://hdl.handle.net/1956/5713" target="blank">http://hdl.handle.net/1956/5713</a> en
dc.rights Copyright the author. All rights reserved. en
dc.title Selvopplevd helse hos barn og unge. En undersøkelse av samvarierende og predikerende faktorers betydning for selvopplevd helse en
dc.type Doctoral thesis en
dc.subject.nsi VDP::Medical disciplines: 700 en


Files in this item

 
 

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record

Search BORA


Browse

My Account