En prospektiv undersøkelse av kvinner som gjennomfører KUB på aldersindikasjon. Hovedvekt på psykososiale aspekter.

Abstract

Objective: To explore how a risk assessment for chromosomal anomalies in the foetus affects pregnant women with an increased risk due to advanced maternal age. Design and settings: The present study was a prospective multicenter study. Women from three major university hospitals in Norway were consecutively invited to participate and to answer two questionnaires. Data were collected approximately in gestational week 11 and 18 respectively (prior to and after the risk assessment) 211 women answered the first questionnaires and 146 answered both of the questionnaires. Measurements: The Hospital Anxiety and Depression Scale was used to measure anxiety and depression, the Cambridge Worry Scale for measuring worry and the Satisfaction with Genetic Counseling Scale for measuring satisfaction with the counseling/information. Additionally the womens riskperception was assessed. Findings: There were no significant differences in the levels of anxiety and depression between the two measuring points. The total level of general worry decreased. Womens perceived risk of carrying a fetus with a chromosome anomaly was more accurate after counselling and testing. Conclusions: Risk assessment for chromosomal anomalies does not cause increased anxiety and depression in women with age related increased risk. The women were generally less worried after compared to prior to the he risk assessment compared, and they were very satisfied with the genetic counselling. Implications for practice: Many women with an age-related risk of carrying a fetus with a chromosome anomaly have a high perceived risk prior to having the risk assessment. Counsellors should make an effort to assure that the women understand their risks both prior to and after a first trimester risk assessment.

Bakgrunn: En kombinert blodprøve og ultralydundersøkelse (KUB) i første trimester har blitt tilbudt norske kvinner med en aldersrelatert forhøyet risiko for at fosteret de bærer har et kromosomavvik siden 2005. Av hvem og hvordan informasjon før testing formidles, varierer mellom de seks sykehusene som tilbyr KUB i Norge. Hensikt: Denne studien søkte å få mer kunnskap om hvordan KUB-testen påvirket de gravide kvinnene i forhold til angst, depresjon, bekymring, risiko persepsjon og tilfredshet med veiledning. Metode: Fra oktober 2009 til april 2010 ble alle kvinner som ble tilbudt KUB på aldersindikasjon ved tre universitetssykehus i Norge fortløpende invitert til å delta i undersøkelsen. En spørreskjemapakke ble fylt ut før KUB-testen (gj.snittlig sv. skapsuke 11) og en spørreskjemapakke rundt to uker etter (gj.snittlig sv. skapsuke 18). Hospital Anxiety and Depression Scale (HADS) ble benyttet for å måle generell angst og depresjon, Cambridge Worry Scale (CWS) for å måle generell og svangerskapsspesifikk bekymring, Satisfaction With Genetic Counselling (SCS) for å se på tilfredshet med veiledning. Kvinnen ble også bedt om å angi sin persiperte risiko. Resultat: 211 kvinner fylte ut pretesten og 146 kvinner fylte ut begge spørreskjemaene. Nivåene av angst, depresjon og bekymring var lave ved begge målinger. Det var ingen signifikante endringer i nivåene av angst og depresjon, men kvinnene var signifikant mindre bekymret etter KUB testen. Det var ingen signifikante forskjeller i disse målingene mellom sykehusene. Kvinnene hadde lavere persipert risiko etter KUB-testing og de var meget tilfredse med den veiledningen de fikk. Konklusjon: Kvinnene i denne undersøkelsen var ikke spesielt engstelig, deprimert eller bekymret hverken før eller etter KUB-testing. Kvinnene var etter å ha gjennomført en KUB mindre bekymret, hadde en lavere persipert risko og de var meget fornøyd med den veiledningen de fikk.