Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorJohansen, Sunniva Peterseneng
dc.date.accessioned2012-06-29T08:42:52Z
dc.date.available2012-06-29T08:42:52Z
dc.date.issued2012-05-15eng
dc.date.submitted2012-05-15eng
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/1956/5867
dc.description.abstractFøremålet med oppgåva er å sjå korleis nyare stortingsmeldingar om skulepolitikk representerer verda gjennom språket, med hovudfokus på kunnskap'. I tillegg ser eg på korleis avsendaren sin identitet kjem til uttrykk, og korleis teksten som handling har samanheng med den makta ei stortingsmelding har til å påverke skulediskursen. Dei analyserte tekstane er kap. 1, Felles innsats for bedre kvalitet, i St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen og kap. 3, Skolen i en ny tid, i St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring. Desse presenterer skulesatsinga frå den raud-grøne Stoltenberg 2-regjeringa og frå Bondevik 2-regjeringa, og ein tese er at det er mogleg å sjå eit visst diskursskifte ved regjeringsskifte. Det metodiske rammeverket for analysen er basert på Norman Fairclough (1992, 2001 og 2003) sin innfallsvinkel til kritisk diskursanalyse. Michael Halliday sin systemisk-funksjonelle lingvistikk er også eit sentralt teoretisk grunnlag. Tesen om diskursskifte ved regjeringsskifte ser ikkje ut til å stemme. Eit stort fokus på resultat, kvalitetsstyring og internasjonal konkurranse er teikn på ei varegjering' av diskursen i den notidige skule-politikken. Dette viser analysen av korleis kunnskap, kompetanse, ferdighet og kvalitet er representert og nytta i tekstane. Kvalitet i skolen (2007-2008) viser teikn til å vidareføre ein diskurs som Kultur for læring (2003-2004) meir eksplisitt legg opp til. Analysen av presupposisjonar og dei implisitte relasjonskoplingane viser at ein del påstandar som kan sjåast som ideologisk motiverte, vert kommuniserte som innforstått bakgrunnskunnskap. Den undersøkte diskursen kan til ein viss grad seiast å følgje ein internasjonal trend som særleg gjeld diskursen i høgare utdanning, der akademisk kapitalisme (Kjeldstadli 2010) og ein kunnskapsbasert økonomi (Jessop, Fairclough Wodak, red. 2008) er stikkord. Modalitetsanalysen viser ein avsendar i ein maktposisjon i høve til deltakarar som er omtalte i teksten, og som kjem med prediksjonar om framtida. Prosessanalysen av innleiingane viser at relasjonelle prosessar og setningar som uttrykkjer tilstandar, dominerer i oversetningane. Dette byggjer opp under framstillinga av tilstanden i samfunnet og skulen, som legitimerer politiske tiltak. Målet om å overtyde, slik det kjem til uttrykk i makrohandling, teksttypestruktur og sjangerskjemakomponentar, kan sjåast i lys av at regjeringa som uttøvande makt er avhengig av oppslutning hos det lovgjevande Stortinget og i folket elles.en_US
dc.description.abstractThe main purpose of this thesis is to examine how the world is represented through language in white papers on educational policy, with an emphasis on the meaning of knowledge'. This is combined with a focus on how the author and the text as a way of acting socially, affect the power these types of documents have on the educational discourse. The analytical framework is based on Norman Fairclough's approach to critical discourse analysis (Fairclough 1992, 2001 and 2003). The systemic-functional linguistics developed by Michael Halliday is also an important theoretical base. The texts analyzed are excerpts from white papers from 2003-2004 and 2007-2008, from two governments with different political stances, the first oriented to the right in Norwegian politics and the second one to the left. One thesis is that there is a change in discourse when the new government takes over, but the analysis shows that this does not seem to be the case. The texts examined follow an international trend of commodification in educational discourse, dominated by a vocabulary of skills. This includes related words like competence' and a whole wording of the learning domain that focuses upon measurable goals and skill training. The analysis of presuppositions is important to show how the text from 2007-2008 continues the discursive development in an implicit way, while the text from 2003-2004 is more explicit expressing an intention of a system change in this direction. The implicit continuation of discourse can be seen as a sign of discourse conventions being reproduced and naturalized. The analysis of modality shows an author with the power to impose action and who commits strongly to claims about the future. The texts are put roughly into the genre scheme for argumentation, and are characterized by the communicative goal to convince about the representation of the world to legitimize political measures.en_US
dc.format.extent1783869 byteseng
dc.format.mimetypeapplication/pdfeng
dc.language.isonnoeng
dc.publisherThe University of Bergeneng
dc.subjectKritisk diskursanalysenno
dc.subjectSkulenno
dc.titleSemantisk imperialisme? Ein kritisk diskursanalyse av styringsdokument i skuleverketnno
dc.typeMaster thesis
dc.rights.holderCopyright the author. All rights reserved
dc.description.degreeMaster i Nordisk språk og litteratur
dc.description.localcodeMAHF-NORD
dc.description.localcodeNOLISP350
dc.subject.nus711123eng
dc.subject.nsiVDP::Humanities: 000::Linguistics: 010
fs.subjectcodeNOLISP350


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel