"Hermetisert" tradisjon eller modernisering? Kvinnenamna på Voss og i den nordlege delen av Indre Hardanger gjennom 1800-talet

Abstract

This master thesis is a study on female names at Voss and in the Northern and inner parts of Hardanger found in the censuses from 1801, 1865 and 1900. Through this thesis, it will be revealed how the female names have been modernized and to what degree this modernization occurs. The two main regions in the study are parted into six smaller districts which will be the main focus of this investigation. Firstly, it is created an overview over the amount of women, name occurrences and the lexical names for each of the six areas. Secondly, the origins of the names are studied which will show that the distribution of name origins changes. It is revealed that there are fewer Nordic lexical names and name occurrences at the same time as the Christian names and names of other origins increase strongly through the periods in question. It is possible to see small variations between the two main areas examined, but there are also some smaller areas which stand out more. Women who are born outside the regions studied seem to be the ones who initiate this development, and it is also obvious that the name occurrences of other origins are especially extensive amongst younger women in 1865 and 1900. During this period some lexical names with origins from other languages stand out as new in the examined areas, but these only make out relatively few name occurrences. The most central names in each census will thus be studied in order to see what similarities and differences one can find between the various areas, and which changes it is possible to map over time. Consequently, it is seen that there is a large degree of stability of which lexical names are more widely used, but one can also observe a development which places the Christian names on the top lists. It is interesting to see that the names which are found on the top list in three and two of the areas in 1801, rarely cross the border between Voss and Hardanger. However, this boundary seems to become less visible in 1865. To which degree one can speak of stability or change in the total amount of lexical names, will be studied as one examines which lexical names disappear and which lexical names occur during a period of about 100 years. Accordingly, one will find that some of the lexical names disappear and that very many reoccur. Nevertheless, the result demonstrates that it is a relatively small amount of the name occurrences which belong to the names which enter the lexical name vocabulary in 1865 to 1900. Thus, it is seems that the lexical name vocabulary clearly goes through a modernizing process. However, it seems to be quite clear that the name occurrences to a large degree distribute themselves to the lexical names which are also found in the same areas in 1801. Some names which are considered modern in the 1800s are also used. These names include double- names, -ina-names and other deflection names. Names which end in -y and names which can be linked to Nordic name renaissance also belong to modern names in the 19th century. These types of names appear to become more widespread during the 1800s. One can find many different double name combinations and lexical -ina-names, but they seem to make out a relatively small part of the total amount of name occurrences in the different areas. It is possible to find a certain division between the Voss region and the Hardanger region when it comes to the use of these types of names. In 1865 and 1900 one can clearly see that it is the younger age groups that carry these types of names...

Denne masteroppgåva tek for seg kvinnenamna på Voss og i den nordlege delen av Indre Hardanger i folketeljinga 1801, 1865 og 1900. Det blir her teke sikte på å avdekkje kor vidt det førekjem modernisering i kvinnenamna i områda, og eventuelt i kor stor grad namna er eller blir moderniserte. Dei to hovudområda er delt inn i seks mindre område, og det er desse studien tek utgangspunkt i. I denne samanhengen blir det fyrst danna ei oversikt over mengda kvinner, namneførekomstar og leksikalske namn i dei enkelte områda. Namna sitt opphav blir så studert, og det syner seg her at fordelinga av namneopphav endrar seg i retning av at det blir stadig færre nordiske leksikalske namn og namneførekomstar, medan dei kristne namna og namna av anna opphav går kraftig fram gjennom perioden. Ein kan her sjå litt forskjellar mellom dei to hovudområda, og der er også enkeltområde som skil seg ut. Kvinnene som er fødd utanfor områda ser ut til å vere tidlegare ute i utviklinga, og det er også tydeleg at namneførekomstane av anna opphav er spesielt utbreidd blant dei yngste kvinnene i 1865 og 1900. Det kjem i løpet av perioden inn ein del leksikalske namn som har språklege opphav som står fram som nye i områda, men desse utgjer relativt få namneførekomstar. Dei mest sentrale namna i kvar enkelt folketeljing blir så studert med tanke på å klargjere kva likskapar og forskjellar ein her kan finne mellom dei ulike områda, og kva endringar ein kan spore over tid. Her kjem det fram at det er relativt stor grad av stabilitet i kva leksikalske namn som er blant dei mest brukte, men ein kan sjå ei utvikling i retning av at dei kristne namna utgjer ein stadig større del av namna på topplistene. Ein kan her oppdage noko interessant i det at namna som er å finne på topplista i tre og to av områda i 1801, sjeldan kryssar grensa mellom Voss og Hardanger, men at dette skiljet ser ut til å vere mindre tydeleg i 1865. I kva grad det er snakk om stabilitet eller endring i den totale leksikalske namnemassen, blir så undersøkt ved at ein tek for seg kva leksikalske namn det er som forsvinn ut, og kva leksikalske namn som kjem inn i løpet av perioden på nesten 100 år. Her finn ein at ein del leksikalske namn forsvinn ut, og at svært mange kjem inn, men samla sett syner det seg at det er ein relativt liten del av namneførekomstane som høyrer til namna som kjem inn i det leksikalske namneforrådet i 1865 og 1900. Det ser slik ut til at det leksikalske namneforrådet går gjennom ein tydeleg moderniseringsprosess, men at det syner seg å vere svært tydeleg at namneførekomstane i stor grad fordeler seg på dei leksikalske namna som også er å finne i områda i 1801. Det er brukt ein del namn som blir sett på som moderne i tida kring 1800-talet, og det er her særleg snakk om bruken av dobbeltnamn, -ina-namn og andre avleiingsnamn, namn som endar på -y, og namn som kan knytast til nordisk namnerenessanse Desse namnetypane ser ut til å bli stadig meir utbreidde i løpet av 1800-talet. Ein finn blant anna mange forskjellige dobbeltnamnkombinasjonar og leksikalske -ina-namn, men det syner seg at dei utgjer ein relativt liten del av den totale mengda namneførekomstar i dei ulike områda. Det er gjennom heile perioden mogleg å setje eit visst skilje mellom Vossaområda og Hardangerområda i bruken av...