"En indbildt Syge er en virkelig Syge" - Innbilningskraften som tema i Ludvig Holbergs essayistikk

Abstract

Denne avhandlingen, «En indbildt Syge er en virkelig Syge» - Innbilningskraften som tema i Ludvig Holbergs essayistikk av Daniel N. Morlandstø, tar for seg Ludvig Holbergs (1684-1754) bruk og beskrivelse av innbilningskraften i essayene i Moralske Tanker fra 1744 og Epistler, som kom ut i fem bind i 1748-54. Jeg vil sammenligne Holberg med to samtidige forfattere som også skrev om innbilningskraften. Den første av disse er den franske presten fader Nicolas Malebranche (1638-1715), som skrev De la recherche de la véritè (Søken etter sannhet) i 1674-5. Dette verket inneholder en hel bok som omhandler innbilningskraften. Den andre forfatteren er den engelske poeten og essayisten Joseph Addison (1672-1719) som grunnla og utga et daglig tidsskrift kalt The Spectator (Tilskueren) i 1711-12 og 1714. Med disse to forfatterne som grunnlag for sammenligning, vil jeg vise hvordan Holberg for det meste beskriver innbilningskraften som et medisinsk fenomen. For ham var innbilningskraften både en årsak til problemer og sykdommer, men kunne også være løsningen eller medisinen til de samme problemene og sykdommene. I motsetning til Malebranche, som ville at innbilningskraften skulle brukes som et verktøy i kampen om å få innsikt i skjulte sannheter, beskriver Holberg innbilningskraften for å opplyse leserne sine slik at de kan ta i bruk denne evnen til å kurere sykdommer og bryte ut av vrangforestillinger. Malebranche hevdet også at sjelen, og dermed innbilningskraften, aldri kan erkjennes fullt ut, og at vi derfor må finne svar i åpenbaringen. Dette gjør det mulig for essayister som Holberg å beskrive innbilningskraften uten at de trenger å følge akademiske krav til tekstene. Ettersom ingen kan vite noe om innbilningskraften, så kan alle mene noe om den. Addisons beskrivelser av vidd og den poetiske bruken av innbilningskraften, ser ikke ut til å være noe Holberg har vært særlig interessert i. I stedet ser det ut som det er når Addison beskriver hvordan innbilningskraften kan være et sted hvor man kan trekke seg tilbake og nyte uskyldige fornøyelser, og Holberg viser hvordan innbilt lykke kan være virkelig lykke, at de to har mest til felles. I tillegg skal jeg kort gjennomgå noen flere samtidige kilder og Holbergs egne komedier for å gi et mer nyansert bilde av Holbergs syn på innbilningskraften. Med alt dette vil jeg vise at Holberg for det meste er opptatt av innbilningskraftens helbredende evner, og av hvordan en disiplinert og trenet innbilningskraft kan være et mektig redskap, og en viktig del av et opplyst menneske.

«En indbildt Syge er en virkelig Syge» - Innbilningskraften som tema i Ludvig Holbergs essayistikk («An imagined illness is a real illness» - The imagination as a theme in Ludvig Holberg's essays), is a masters thesis by Daniel N. Morlandstø. The Norwegian-Danish author Ludvig Holberg (1684-1754) wrote two collections of essays, Moralske Tanker (Moral Reflections) from 1744 and Epistler (Epistles) published in five volumes in 1748-54. This thesis will examine Holberg's description and use of the term imagination in his essays. I will compare Holberg to two other contemporary authors who has also written on the subject of imagination. The first of these two authors is the French priest Father Nicholas Malebranche (1638-1715), who wrote De la recherche de la véritè (The Search after Truth) in 1674-5, a work containing a whole book devoted to the imagination. The other is the English poet and essayist Joseph Addison (1672-1719) who founded and published the daily magazine The Spectator in 1711-12 and 1714. With these two authors as a basis for comparison, I will show that Holberg mostly described the imagination as a medical phenomenon. For him, the imagination was both a cause of problems and some diseases, but could also be the solution or cure for the same problems or diseases. Holberg discusses the imagination for the purpose of educating his readers so that they may make use of their imagination to help cure diseases and break delusions. Malebranche also claims that the soul, and by extension the imagination, never can be fully recognised by the human mind, and that we therefore must seek our answers in the Revelation. This makes it possible for essayists like Holberg to give descriptions of the imagination without having to do it in a very academic way, since if nobody can know the imagination, everybody may have an opinion about it. Addisons descriptions of wit and the poetic use of the imagination does not seem to have been something Holberg has taken any special interest in. Instead the two authors are on common ground when Addison portrays the imagination as a place where a man may retreat to his innocent pleasures in order to avoid more sinful pleasures, and Holberg shows how imagined happiness is real happiness, and that a man's mind is his heaven. In addition, I will shortly survey some other contemporary sources, and some of Holberg's comedies to gain a more nuanced picture of Holberg's views on the imagination. With all this I will show that Holberg is mostly concerned with the healing powers of the imagination, and with how a disciplined and trained imagination can be a powerful tool, and an important part of the enlightened man.