"En annenrangs borger" - en kvalitativ studie av kvinnelige straffedømte sin tilbakeføringsprosess

Abstract

The main topic of this study is female convicts and theirperceptions and experiences related to the release and returnfrom incarceration and back to society. The Sentences Act from2001 states that the punishment should be carried out in amanner appropriate to the purpose of punishment. Thepunishment should counteract new criminal offenses, it shouldbe reassuring for the community and especially encourage theperson's adaptation to society. On this basis, the governmentintroduced a return to society guarantee" (St.meld.nr.37 (2007-2008)). The purpose of this study is to gain a better and broaderknowledge on female convicts and their experiences of thereturn to society process, and how the government's role byusing assistance measures such as the Aurora project in Bergen,is experienced by the female convicts. The study is built aroundthe problem as presented: What experiences do female convictshave with the return process and the aftercare programs whenreturning to society? Which factors in this process is experiencedas marginalizing or socially inclusive? In the study's discussionsection, the focus will be aimed towards whom the femaleconvicts are, different aspects of the return process and aftercareprograms will be discussed, next the women ́s differentsentences and finally the barriers in the return to society will bepresented. This study is conducted according to qualitative method. It isbased on nine interviews with women who are related tocorrectional services. Five of these women are criminals withvarying degrees of drug addiction and career in the criminaljustice system. Four of them are working in the aftercareprogram, Aurora. The study is based on nine different storiesassociated with being a woman with a life dominated by drugsand crime. In addition to interviews, I have also studiedgovernmental documents to examine the political ideals ofcriminal restitution. The findings from this study show the importance of treatmentfor substance abuse in female penal system. The female'svarying addiction and affiliation to the drug environment, turnsout to be crucial factors in the degree of successful return tosociety. The study shows that there is a lot of stigma attached tobeing both a female and a criminal, and making the femalecriminals seen as double deviant. This study is based on asample of previously convicted women's experience of the returnto society. The sample is characterized by three of them beingincarcerated. One of them served her time in an open ward,while the two others served in a closed ward and thentransferred according to § 12. The rest was sentenced tocommunity service. The findings indicate that the type ofsentence given to the female criminal is important for theirreturn process. Furthermore, the findings also show that thewomen need a normalization of her existence. In the return tosociety, it is important to cover women's basic needs related tohousing, employment and social networks. The study also pointsout that the way women are referred to and treated in the controlsystem and support system is an important factor to reversingthe stigma associated with being a female drug addict. The studyshows the need for closer monitoring of the individual and thatthe focus should be directed to treatment programs thatcontribute to reduced relapse. For many of these women, thereceiving of social assistance, are associated with a lot of shame.Therefor it is important that the threshold of joining a treatmentprogram or aftercare program is low.

Hovedtema for denne studien er kvinnelige straffedømte ogderes opplevelse og erfaringer knyttet tiltilbakeføringsprosessen. Straffegjennomføringsloven fra 2001sier at straffen skal gjennomføres på en måte som tar hensyn tilformålet med straffen. Straffen skal motvirker nye straffbarehandlinger, den skal være betryggende for samfunnet og ikkeminst fremme domfeltes tilpasning til samfunnet. Medutgangspunkt i dette har regjeringen innført en"tilbakeføringsgaranti" (St.meld.nr.37 (2007-2008)). Hensiktenmed denne studien er å få et bedre og brederekunnskapsgrunnlag om kvinnelige straffedømte og hvordan deopplever tilbakeføringsprosessen, og hvordan det offentlige sinrolle gjennom hjelpetiltaket Aurora i Bergen, kommer til uttrykkhos kvinnene. Studien er bygget opp rundt problemstillingen:Hvilke erfaringer har kvinnelige straffedømte medtilbakeføringsprosessen og ettervernet etter endt soning? Hvilkeforhold i denne prosessen virker marginaliserende eller sosialtinkluderende? I studiens diskusjonsdelen vil fokuset bli rettetmot hvem de kvinnelige straffedømte er, ulike sider vedtilbakeføring- og ettervernprosessen vil bli belyst, deretterkvinnenes dom og straffegjennomføring og tilslutt vil barrierenei tilbakeføringen bli framlagt. Denne studien er gjennomført etter kvalitativ metode. Den erbasert på ni intervjuer med kvinner som har tilknytning tilKriminalomsorgen. Fem av disse kvinnene er kriminelle medvarierende grad av rusavhengighet og karriere i straffesystemet.Fire av dem er ansatt i forvaltningen og arbeider itilbakeføringstiltaket Aurora. Studien er altså basert på ni ulikefortellinger knyttet til det å være kvinne med en livssituasjonpreget av rus og kriminalitet. Jeg har i tillegg studertdokumenter som blant annet Stortingsmeldinger, for åundersøke de kriminalpolitiske idealene om tilbakeføring. Funnene fra denne studien viser i hovedsak viktigheten avrusbehandling for kvinner i straffegjennomføringssystemet.Kvinnenes varierende rusavhengighet og tilknytning tilrusmiljøet, viser seg å være en avgjørende faktor i graden avvellykket tilbakeføring. Studien viser at det er knyttet mye stigmatil det å både være kvinne og kriminell og hun blir sett på somdobbelt avvikende. Utvalget er kjennetegnet ved at tre av demhar sittet i fengsel. En av dem har sittet på åpen avdeling, mensde to andre har sittet på lukket avdeling og deretter overført til§12 soning. De to siste har hatt samfunnsstraff. Funnene kantyde på at type straffereaksjon har betydning fortilbakeføringsprosessen. Videre viser funnene at kvinnenetrenger en normalisering av tilværelsen sin. Itilbakeføringsarbeidet er det viktig å dekke kvinnenesgrunnleggende behovene knyttet til bolig, arbeid og sosialtnettverk. Studien peker også på at måten kvinnene blir omtalt ogbehandlet på av kontroll- og hjelpeapparatet er viktig for åreversere stigmaet knyttet til det å være rusavhengig kvinne.Studien viser at det er behov for tettere oppfølging av denenkelte og at fokuset bør rettes mot behandlingsprogram sombidrar til redusert residivisme. For mange av kvinnene er detknyttet mye skam til det å motta sosialhjelp. Derfor kan det væreavgjørende at terskelen for å delta i behandling- ogtilbakeføringstiltakene er lav.