Show simple item record

dc.contributor.authorSandvik, Hogneeng
dc.contributor.authorHunskår, Steinareng
dc.date.accessioned2012-08-07T09:26:17Z
dc.date.available2012-08-07T09:26:17Z
dc.date.issued2011-06eng
dc.identifier.isbn978-82-92970-40-9eng
dc.identifier.issn1891‐3474eng
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/1956/5906
dc.description.abstractDenne rapporten er basert på elektroniske refusjonskrav fra legevakt i årene 2006 til 2010. For hver pasientkontakt blir det laget et regningskort til Helseøkonomiforvaltningen (HELFO). Disse regningskortene inneholder opplysninger om personalia og diagnosekode, samt takstkoder. Det er egne takstkoder for ulike typer pasientkontakter, og tilleggstakster for tidsbruk og ulike prosedyrer som blir utført. Det er også egne tilleggstakster dersom legen har spesielle kvalifikasjoner. Det var i 2010 ca. 1,75 millioner pasientkontakter, hvorav 75,7 % var konsultasjoner og 4,1 % sykebesøk. Nesten 18,6 % var telefonkontakter. Antall sykebesøk har vist en nedadgående tendens over mange år. Ved årtusenskiftet ble det beregnet at det ble utført ca. 357 000 sykebesøk på legevakt. I 2010 var det bare vel 72 000. Sykebesøk er en kontaktform som nesten utelukkende forbeholdes eldre pasienter. Statistikken viser ellers at det er vaktleger i små utkantkommuner som oftest kjører i sykebesøk. 40 % av legevaktkontaktene skjer i helgene, 60 % på de fem ukedagene. De travleste periodene i 2010 var påskeuken, andre halvdel av mai (mange fridager), samt jule‐ og nyttårshelgen. Diagnosefordelingen er svært stabil fra det ene året til det andre. Sykdommer i åndedrettsorganene er den hyppigste kontaktårsaken, fulgt av allmenne/uspesifikke tilstander og muskel‐ og skjelettlidelser. De hyppigste enkeltdiagnosene er forkjølelser, sår/kutt og urinveisinfeksjoner. Det synes å være en økende bruk av uspesifikke diagnoser. I 2010 ble således 3,1 % av kontaktene kodet med diagnosekode A99 (helseproblem/sykdom). Det er en klar overrepresentasjon av sykdommer i åndedrettsorganer om vinteren. Omvendt sees en overrepresentasjon av hudlidelser om sommeren. Det er også døgnvariasjoner: Psykiatri og magelidelser er overrepresentert om natten, mens en ser relativt mindre sykdommer i åndedrettsorganer, muskel/skjelett, øye og øre‐nese‐hals. Ulike aldersgrupper har også ulike diagnosespekter. Sykdommer i åndedrettsorganene, øye og øre‐nese‐hals avtar med alderen, mens hjerte‐ og karsykdommer og urinveislidelser øker. Hudlidelser er overrepresentert i barneårene, psykiatri og muskel/skjelett blant voksne. Deltakelse i legevakt er obligatorisk for fastleger, men i virkeligheten ivaretas over halvparten av legevaktene av andre leger, som heltidsansatte vaktleger, vikarer, turnusleger, sykehusleger og stipendiater. Statistikken viser at fastlegene deltar stadig mindre i legevakt, og i 2010 ble 37,5 % av alle legevaktkontakter med identifiserte vaktleger utført av fastleger. Kvinner øker sin andel av vaktarbeidet, men andelen fastleger blant vaktlegene er lavere for kvinner enn menn, og synker dessuten raskere. Andelen fastleger øker med vaktlegenes alder, og de aller eldste fastlegene har faktisk økt sin andel av vaktarbeidet fra 2006 til 2010. Det er en økende bruk av laboratorieundersøkelser på legevakt. Den viktigste enkeltanalysen er CRP, som ble brukt i 32,6 % av konsultasjonene. Tidstaksten ble brukt i 34,1 % av konsultasjonene. Det er ellers verdt å merke seg av bruken av sykmeldinger kulminerte i 2007 og siden har vist en avtakende tendens. I 2010 resulterte 5,2 % av konsultasjonene i sykmelding. Eldre vaktleger sykmelder hyppigere enn sine yngre kolleger.en
dc.language.isonobeng
dc.publisherNasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, Uni Helse, Uni Researcheng
dc.relation.ispartofseriesRapporten
dc.relation.ispartofseriesNr. 3-2011en
dc.titleÅrsstatistikk fra legevakt 2010eng
dc.typeResearch reporteng
dc.subject.nsiVDP::Medical disciplines: 700eng
dc.type.versionpublishedVersioneng


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record