Show simple item record

dc.contributor.authorSimonsen, Grete Lineeng
dc.date.accessioned2012-08-15T13:34:35Z
dc.date.available2012-08-15T13:34:35Z
dc.date.issued2012-05-15eng
dc.date.submitted2012-05-15eng
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/1956/5955
dc.description.abstractThe title of my master thesis is: Medical studies at the University of Tromsø as an instrument for regional change in northern Norway. The starting point and framework of this study is the resolution of the founding of the University of Tromsø in 1968. Research literature explains this resolution as due to the growing national awareness of educational politics in the 1960, while at the same time the concept of district politics breaking through. The theoretical perspective of the study is regions and regionalization, the focus being the processes of regionalization of northern Norway. As the first class of medicine students enrolled at the University of Tromsø in 1973, they would follow a curriculum radically different in frame and purpose, from the courses in Oslo and Bergen. A new kind of medical study was to integrate natural sciences with clinical sciences, where students early on would experience patients through clinical rotations at local hospitals and general practitioners. I will connect this to the University of Tromsø’s greater purpose of regionally relevance, which implied active engagement in the difficulties of the province and being of use to the society of northern Norway. Investigation the time period 1961 to 1968, I aim to discover why regionally relevance was made an important objective of the university, and how the breakthrough of district politics was made visible through these processes. This has led me to explore whether there is a connection between the purpose of provincial relevance and the selected curriculum. The significance of the curriculum in relation to the purpose of provincial relevance was that it should motivate students to seek work in the districts’ health services. The establishment of a medicine school in Tromsø has been considered the most important mean of increasing the coverage of general practitioners in northern Norway. The choice of curriculum had also practical implications. The integrated curriculum demanded the close proximity of hospital units and teaching premises, and lead to the simultaneous development of both preclinical and clinical buildings. This was probably of great significance to northern Norway as it made the government commit to economical allocations just prior to the culmination of the expansion of the university sector in 1973 and the oil crisis in 1974.en
dc.description.abstractTittelen på masteroppgaven min er medisinutdanning ved Universitetet i Tromsø som redskap for regional endring i Nord-Norge. Oppgaven har som ramme og utgangspunkt vedtak om opprettelsen av Universitetet i Tromsø i 1968. I forskningslitteraturen forklares dette vedtaket med at utdanningspolitikk på slutten av 1960-tallet hadde fått nasjonal betydning samtidig med at distriktspolitikken fikk sitt gjennombrudd. Det teoretiske perspektivet i oppgaven er regioner og regionalisering, med fokus på regionaliseringsprosessen i Nord-Norge. Da Universitetet i Tromsø startet opp med det første kullet medisinstudenter i 1973 skulle studentene følge en studieplan som var radikalt annerledes både i forhold til utforming og målsetting enn studieplanene i Oslo og Bergen. Det skulle lages en ny type legeutdanning som skulle integrere naturvitenskapelige basalfag med kliniske medisinske fag og gi studentene tidlig pasientkontakt gjennom praktisk tjeneste ved lokalsykehus og hos distriktsleger. Jeg har sett dette i sammenheng med det nye universitetets overordnede målsetting om landsdelsrelevans, som innebar å engasjere seg aktivt i landsdelens problem og være til særlig nytte for det nord-norske samfunnet. Jeg har undersøkt perioden 1961 til 1968, med formål å finne ut hvorfor landsdelsrelevans ble en viktig del av universitets målsetting, og hvordan distriktspolitikkens gjennomslag i norsk politikk ble synliggjort gjennom disse prosessene. Jeg har ut fra dette sett på om det var en sammenheng mellom målsettingen om landsdelsrelevans og valg av studieplan. Studieplanens betydning i forhold til målsetting om landsdelsrelevans var at den skulle motivere studenter til å velge å arbeide i distrikt og primærhelsetjeneste. Opprettelsen av medisinutdanning i Tromsø er også vurdert som det viktigste virkemiddelet for å øke legedekningen i Nord-Norge. Valget av denne studieplan fikk også en konsekvens av mer praktisk betydning. Integrert studieplan stilte krav om nær beliggenhet mellom teoribygg og sykehusavdelinger, og førte til at både prekliniske og kliniske undervisningsbygg måtte bygges ut samtidig. For Nord-Norge kan dette ha hatt en stor betydning fordi myndighetene forplikte seg til økonomiske bevilgninger like før ekspansjonsperioden i universitetssektoren kulminerte i 1973 og oljekrisen i 1974.en
dc.format.extent1439786 byteseng
dc.format.mimetypeapplication/pdfeng
dc.language.isonobeng
dc.publisherThe University of Bergeneng
dc.titleMedisinutdanning ved Universitetet i Tromsø som redskap for regional endring i Nord-Norgeeng
dc.typeMaster thesiseng
dc.type.degreeMaster i Region og regionaliseringnob
dc.type.courseREG350AHKR60eng
dc.subject.nsiVDP::Humanities: 000::Cultural science: 060::Nordic cultural science: 061eng
dc.subject.nsiVDP::Medical disciplines: 700eng
dc.subject.archivecodeMastergradeng
dc.subject.nus713999eng
dc.type.programMAHF-REGeng
dc.rights.holderCopyright the author. All rights reserved


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record