Show simple item record

dc.contributor.authorRiple, Lars Wilgotteng
dc.date.accessioned2012-08-30T11:53:50Z
dc.date.available2012-08-30T11:53:50Z
dc.date.issued2012-05-15eng
dc.date.submitted2012-05-15eng
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/1956/5980
dc.description.abstractAbstrakt I vårt samfunn i dag er det flere uskrevne lover for hvordan offentlige embetsmenn bør oppføre seg i forhold til underholdning. Vår konge kan bedrive sporter som seiling, mens vår statsminister kan stille opp på debatter og enkelte former for humoristiske programmer uten at det fremprovoserer de store reaksjonene. Hvis noen av de, eller hvilken som helst medlem av statens øvre funksjoner hadde deltatt i for eksempel Paradise Hotel, ville det derimot gitt ringvirkninger ut i hele samfunnet. I Roma hadde de skrevne lover på dette, nettopp fordi dets embetsmenn brøt med de uskrevne. Trenden begynte sannsynligvis mot slutten av republikken og eskalerte utover keisertiden, hvor selv enkelte keisere stilte opp som gladiator eller skuespiller. Disse profesjonene ble av romerne vurdert på lik linje med prostituerte og kriminelle, så da enkelte medlemmer fra den øvre delen av skalaen begynner å opptre i rollen som den nederste, ble det fullstendig kaos. Hva skyldtes denne utviklingen og hvorfor kunne den ikke stoppes? Dette er et av spørsmålene denne oppgaven om makt og underholdning i Romerriket søker å svare på. Som hovedstad i Romerriket var Roma en by med overflod av makt og underholdning. Det er derfor naturlig å ta utgangspunkt i denne byen når man vil studere hvordan de to korrelerte under det første keiserdynastiet, fra Augustus til Nero. Et annet spørsmål denne oppgaven søker å belyse er sitteplassene på tilskuertribunens betydning i forhold til maktspillet. Dette kan virke en smule trivielt i forhold til det førstnevnte spørsmålet, men dette er et tema som til stadighet kommer til overflaten i kildematerialet vi har tilgjengelig. Romerne var svært opptatt av sitteplasser. Hvor man satt på tilskuerbenkene representerte nemlig hvor man var i det romerske hierarkiet. Eliten burde dermed vært plassert fremst, mens de andre delene av befolkningen fulgte etter rang. Dette ble imidlertid først satt i system av keiser Augustus, men ettersom ens posisjon som medlem av eliten også var avhengig av ens formue og Augustus regjeringsperiode starter etter to blodige borgerkriger som ruinerte store deler av den tidligere velstående eliten, skapte dette et problem for hvor de uheldige skulle sitte neste gang de gikk i teateret. Teateret er også utgangspunktet for min siste problemstilling. I dagens samfunn er det få som assosierer voldelige sammenstøt med en tur i teateret, med et mulig unntak av Campbellerslaget i 1838. I antikkens Roma og spesielt under keiserne, var dette mer en regel enn et unntak. Teateret var gjentatte ganger kilde til opprør og misnøye, spesielt blant den mindre privilegerte delen av befolkningen. Voldelighetene oppsto derimot ikke i et vakuum, men som oftest hadde det en sammenheng med at krav publikum stilte til dets ledere ikke ble oppfylt. Teateret, men også circus fungerte på en måte som en kommunikasjonskanal mellom masse, elite og keiser. Romerriket var unikt i verdenshistorien med hvor ofte rikets leder og dets undersåtter kunne møtes, en mulighet som ikke gikk tapt på dem som ønsket å protestere der de var uenige. Det var også en mer indirekte mulighet for å kunne gjøre sin misnøye eller ros klar for makthaverne. Flere skuespillere, både i republikken og i keisertiden inkorporerte hendelser fra samtiden inn i deres fremførelser.en_US
dc.description.abstractEnglish Abstract We have all seen Barack Obama sing in front of millions at a press conference, and we thought it was both funny and heartwarming. Would we have thought the same if he suddenly insisted upon taking the lead role in the biggest musical on Broadway? Imagine living in ancient Rome, and your emperor locks you in the theater for an agonizing number of hours, just to hear him sing. Risking death if you so much as protest. This occurrence is bizarre, not only because the emperor choose to entertain, but because being an actor or a gladiator in antiquity held a certain stigma, and it was like holding a badge of shame for all to see. This study ventures further into the realm of political power and entertainment in post- republic Rome: -how does one exercise power through public entertainment? To answer this question one has to look at several components. This thesis' main focus will contain of three parts: firstly the seating arrangements and the segregating thereof, secondly the elite in the role of the entertainer, and last, but not least, the arena as a political forum for both the people, the elite and the emperor.en_US
dc.format.extent1583630 byteseng
dc.format.mimetypeapplication/pdfeng
dc.language.isonobeng
dc.publisherThe University of Bergeneng
dc.subjectRomaeng
dc.subjectteatereng
dc.subjectMakteng
dc.subjecteliteeng
dc.subjectPolitikkeng
dc.subjectvognløpeng
dc.subjectgladiatorereng
dc.subjectCæsareng
dc.subjectAugustuseng
dc.subjectTiberiuseng
dc.subjectCaligulaeng
dc.subjectClaudiuseng
dc.subjectNeroeng
dc.titleMaktens Arena - en studie av forholdet mellom masse og elite i den romerske underholdningsverdeneng
dc.typeMaster thesis
dc.description.degreeMaster i Historie
dc.description.localcodeMAHF-HIS
dc.description.localcodeHIS350
dc.subject.nus713107eng
dc.subject.nsiVDP::Humanities: 000::History: 070
fs.subjectcodeHIS350


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record