| dc.description.abstract | Målet med oppgaven er å undersøke hva som påvirker dommere til å dissentere i straffesaker i Norges Høyesterett. Problemstillingen er interessant fordi dommere skal drive rettsutvikling gjennom deres beslutningstaking. Høyesterett er også en politisk institusjon, hvor dommerne spiller en sentral rolle i fordelingen av rettigheter og ressurser gjennom deres avgjørelser. Forskning på dommeres adferd er av den grunn viktig for å gjøre en sentral politisk prosess mer gjennomsiktig. Oppgavens forklaringsvariabler er utledet fra tre modeller for dommeradferdsforskning. Holdningsmodellen argumenterer for at dommere hovedsakelig er påvirket av deres ideologiske holdninger, mens modellen for personlige egenskaper argumenterer for at i tillegg til ideologi, er dommerne påvirket av deres sosio-økonomiske bakgrunn. I motsetning til de nevnte modellene, argumenterer den juridiske modellen for at ideologi og sosio-økonomisk bakgrunn ikke har noen effekt, men at dommerne kun er påvirket av juridiske faktorer som ordets rette betydning, lovgivers hensikt med loven og prejudikat. Ved å introdusere flernivåanalyse for å forske på hva som påvirker dommere til å dissentere, er det mulig å imøtekomme de teoretiske forutsetningene om at dommere er påvirket både av deres individuelle holdninger og egenskaper, men også av kontekstuelle egenskaper ved sakene, som sakens kompleksitet, type og den ideologiske sammensetningen av dommere i en sak. Analysen baseres på 6650 individuelle vota i 1330 straffesaker. Alle data på individuelle dommere og sakene er utledet fra databasen for forskning på dommeradferd i Norges Høyesterett (Doranoh). Resultatene av analysen bekrefter at forklaringsvariabler utledet fra både samfunnsvitenskapelig og juridisk fagtradisjon påvirker dommeres tilbøyelighet til å dissentere, og at disse bør plasseres på ulike nivå i en flernivåanalyse. Hovedresultatene viser at hvis man ønsker å predikere dissens i straffesaker i Norges Høyesterett er det hensiktsmessig å vurdere (1) hvor stor ideologisk spredning der er mellom dommerne i saken, (2) om saken er kompleks, (3) i hvilken grad eldre dommere deltar i saken, og (4) hva slags tidligere yrkeserfaring dommerne i saken har. Resultatene beviser at andre egenskaper enn de strengt juridiske påvirker enkeltdommere til å dissentere i straffesaker i Høyesterett. Dette kan først og fremst ha implikasjoner for Høyesterett som beslutningsorgan, men også for tiltalte i saken, og for hvordan straffeprosessen oppfattes av befolkning generelt. | en_US |
