Hva gjør helsepersonell når de utfører helsearbeid i hjemmesykepleien - og hvordan formes deres handlinger? En studie som beskriver og forklarer helsepersonell sine handlinger i hjemmesykepleien - i et praxeologisk perspektiv og med Bourdieus praktikk- og feltteori - og begrepene habitus, posisjon, disposisjon og posisjoneringer som analytiske verktøy

Abstract

This study highlights the home nursing care as a workplace, with the employees in focus. The purpose of the study is to describe, understand and explain the actions of the health professionals when they carry out their tasks in the home nursing care – and how these actions are shaped. The theoretical and methodological tools of Pierre Bourdieu and the conceptions of practical sense, habitus, and the theory of practice- and field are used in order to answer the research questions. Empirical data has been collected, partly based on observations of a group of community care nurses, and partly based on interviews with three employees of this group. In addition, historical literature, legislation, and official documents have been used as source material. The study argues that today’s home nursing care is a product of a neo-liberalistic ideology, and that the home nursing care is influenced by, and subordinated both the medical and the political field. Health professionals in the home nursing care perform health work in accordance with resolutions from public administration. Most of the working hours consist of client based field work. This work mainly consists of practical tasks related to care and treatment. Psychosocial tasks seem to be given less priority. A considerable amount of the working hours is spent on transportation between the clients. In addition to this, the employees perform administrative tasks in the office. However, these administrative tasks are not given in the work description, and it seems like it is every employees own responsibility to organize the working day in order to carry out these kind of tasks. Some tasks are performed by health professionals regardless of education, while other tasks are assigned based on educational background and position. The study shows how the informants use their practicality, and balance their actions between demands from the dominating authorities, and the goals they set for themselves in order to make their performance match their values and working day. The study also indicates that the lack of time reported is not solely a subjective feeling among the employees, but rather a consequence of the fact that the amount of work tasks imposed on the employees makes it impossible to carry through in the desired amount of time. The study argues that the informants hold a habitus of care which causes them to act based on a different logic than the logic of the political and medical field. The habitus of care, which is mutual among the employees, is based on dispositions from their own social background. It is also argued that the employees possess individual habitusses as a result of their different social backgrounds.

Studien retter søkelyset mot hjemmesykepleien som arbeidsplass, med fokus på de ansatte. Hensikten er å beskrive, forstå og forklare hva helsepersonell gjør når de utfører helsearbeid i hjemmesykepleien - og hvordan deres handlinger formes. Pierre Bourdieus teoretiske og metodologiske verktøy - og begrepene praktisk sans, habitus, og praktikkog feltteorien benyttes for å søke svar på forskningsspørsmålet. Empiri er samlet inn, dels på bakgrunn av observasjoner i en hjemmesykepleiegruppe - og dels på bakgrunn av intervjuer med tre ansatte i gruppen. Historisk litteratur, lovverk og offentlige dokumenter benyttes også som kildemateriale. I studien argumenteres det for at dagens hjemmesykepleie er et produkt av en nyliberalistisk ideologi, og at hjemmesykepleien er påvirket av - og underordnet både det medisinske felt og det politiske felt. Helsepersonell som arbeider i hjemmesykepleien utfører helsearbeid i henhold til vedtak fattet av forvaltningsenheten. Størstedelen av arbeidstiden består av brukerrettet arbeid ute i felten. Dette arbeidet består hovedsakelig av praktiske oppgaver innen pleie og behandling. Psykososiale oppgaver synes å være nedprioritert. En vesentlig del av arbeidstiden går med til transport mellom brukerne. De ansatte utfører også administrative oppgaver inne på hjemmesykepleiens kontor. Disse arbeidsoppgavene står imidlertid ikke skrevet på arbeidslistene, og det virker som det er opp til den enkelte ansatte selv å tilrettelegge arbeidsdagen, slik at de får utført denne typen oppgaver. Enkelte arbeidsoppgaver utføres av helsepersonell uavhengig av utdanning, mens andre oppgaver tildeles ut fra utdanningsbakgrunn og stilling. Studien viser at hvordan informantene benytter sin «praktiske sans» og balanserer sine handlinger mellom krav fra dominerende instanser og krav som de stiller til seg selv, slik at det passer deres verdier og deres arbeidsdag. Studien viser også at mangel på tid ikke bare er en subjektiv følelse blant de ansatte, men at de faktisk er pålagt arbeidsoppgaver som gjør det umulig for dem å rekke over alt til ønsket tid. I studien argumenteres det for at informantene har en omsorgshabitus som medfører at de handler etter en annen logikk enn det politiske- og medisinske felts logikk. Omsorgshabitusen som er felles for de ansatte, baseres på disposisjoner fra deres sosiale bakgrunn. Men det argumenteres også for at de har individuelle habitusser som følge av at de har ulik sosial bakgrunn.