Show simple item record

dc.contributor.authorHelgøy, Ingrideng
dc.contributor.authorHomme, Anne Dåsvatneng
dc.date.accessioned2012-09-28T10:49:20Z
dc.date.available2012-09-28T10:49:20Z
dc.date.issued2012-06eng
dc.identifier.issn1503-0946 (Print ISSN)eng
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/1956/6061
dc.descriptionDette er første delrapport fra prosjektet "Hjem–skole-samarbeid for et godt læringsmiljø" som er finansiert av Utdanningsdirektoratet innenfor den femårige satsingen "Bedre læringsmiljø" (2010–2015).eng
dc.description.abstractUndersøkelsen er basert på intervjuer og prosjektplaner ved seks skoler og tre skoleeiere som deltar i hjem–skole-samarbeidsprosjektet og er utført i oppstartsfasen av prosjektet. Den viser at prosjektene i ulik grad er ferdig utformet og iverksatt. Ved de seks skolene ser vi tendenser til at planene for prosjektene dekker et bredt mangfold av ideer og intensjoner om bedring av hjem–skole-samarbeidet. Felles for skolene er at de ønsker et sterkere foreldreengasjement ved at foreldrene involverer seg på flere områder enn hva som er tilfelle i dag. Skolene tenker i noen grad nytt når det gjelder hvilke virkemidler de ønsker å benytte for å ansvarliggjøre foreldrene. Det kan omfatte kontraktsfesting, opplæring av foreldre, eller rutiner og standarder for tydeligere tilbakemelding på hvilke områder barna trenger faglig støtte. Prosjektene handler i mindre grad om å håndtere mobbing. Et tettere hjem–skole-samarbeid ser ut til å bli oppfattet som entydig positivt og ønskelig. Det henvises til forskning om de positive virkningene dette har for elevenes prestasjoner. Samtidig er skolene usikre på hvordan samarbeidet kan vitaliseres og bedres, og mange påpeker at foreldrene er mer opptatt av å stille krav enn å bidra selv. Det er heller ikke mange kritiske røster som tar til orde for at foreldrene har ulike ressurser å rutte med i forhold til oppfølging av eget barn både i form av kulturell kapital men også av den tiden de har til rådighet, og at konsekvensen av et større foreldreansvar kan føre til å forsterke sosial skjevfordeling i skoleprestasjoner, slik tidligere forskning har vist. Det synes å være en sentral forutsetning for prosjektene at de er fundert i de lokale skolene og i lærerpersonalet. Det er et tydelig funn at skolene bygger videre på tiltak de allerede har igangsatt. Forankring i skoleeiers lokale satsningsområder synes å være viktig, og også det å involvere samarbeidspartnere som interkommunale organ. Flere skoler knytter ulike prosjekter sammen, slik at de kan dra gjensidig nytte av dem. Det er viktig at prosjektet kan bidra til å fylle et opplevd behov ved skolene. Samtidig ser vi at noen skoler hadde iverksatt prosjekter som passet inn med rammene for satsingen og ga dermed muligheten til å forsterke disse ved å søke prosjektstøtte. Prosjektdeltakelse innebærer goder for skoleeier og skoler i form av penger, kompetanseutvikling, støtte og veiledning.eng
dc.language.isonobeng
dc.publisherStein Rokkan Centre for Social Studieseng
dc.relation.ispartofseriesWorking Papereng
dc.relation.ispartofseries5-2012eng
dc.titleSammen for en bedre skole? Evaluering av lokale prosjekter om hjem–skole-samarbeid. Delrapporteng
dc.typeWorking papereng
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200nob
dc.rights.holderCopyright Stein Rokkan Centre for Social Studies. All rights reserved


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record