Dannelse, mål og mening. En kvalitativ undersøkelse av elevers erfaringer med å lese skjønnlitteratur i norskfaget på videregående skole

Abstract

Denne oppgaven tar utgangspunkt i debatten rundt skjønnlitteraturens posisjon i norskfaget de siste 15-20 årene. Mer presist diskuterer den litteraturens dannelses-og identitetsutviklende potensial, og ett av målene har vært å undersøke i hvilken grad dette blir utnyttet i dagens fag. Oppgaven består av en teoretisk del og en kvalitativ analyse av intervjuer med 10 elever fra to videregående skoler i Bergen, våren 2021. De semi-strukturerte intervjuene ble tatt opp via lydopptaker og deretter transkribert. I første del av oppgaven presenteres dannelsesbegrepets kompleksitet, ulike tolkninger av det, og dets posisjon i norskfaget gjennom flere epoker. Wolfgang Klafkis kategoriale dannelsesbegrep gjøres rede for og danner grunnlaget for mye av Laila Aases bidrag som også er representert. Ett av hennes poenger var at dannelsesprosesser kun kan skje dersom tekstene gir mening for elevene. Siste del av teorien handler derfor om ulike syn på hvordan mening skapes i møte med litterære tekster, og noen sentrale, resepsjonsteoretiske tanker blir presentert.

Et annet mål for oppgaven har vært å undersøke hvorfor man mener at skjønnlitteraturen og dannelsesaspektet er under press og hvilke faktorer som medfører dette. I den forbindelse kommenteres Kunnskapsløftets innføring av literacy-begrepet og hva det har resultert i. Stemmer det at det har ført til en devaluering av litteraturen og dannelsesaspektet i faget og at arbeidet med skjønnlitteratur nå har fått et instrumentelt preg? Spørsmålene blir besvart gjennom oppgavens siste del der intervjuene og analysen presenteres, og funnene kan tyde på at det i stor grad stemmer. Flertallet av elevene gir uttrykk for at de synes undervisningen har et oppskriftsmessig preg med mye fokus på ytre aspekter. De bemerker også at det blir lite tid til diskusjoner rundt viktige tema som tekstene aktualiserer og at de dermed ikke opplever det spesielt engasjerende og meningsfullt å holde på med. Hyppig bruk av tekstutdrag fremfor lesing av hele verk bidrar til å forsterke dette. Mange trekker frem særoppgaven som noe de derimot opplevde meningsfullt og berikende å jobbe med. Et annet viktig funn er at det er få tekster som har gjort inntrykk på elevene. De har med andre ord i liten grad blitt berørt gjennom lesingen. Alle disse momentene peker i retning av at potensialet for dannelse og identitetsutvikling i liten grad har blitt utnyttet i disse elevenes tilfeller.

This thesis addresses the status of literature in the subject of “Norwegian Language and Literature” – a discussion which has evolved through the past 15-20 years and is still ongoing. More specifically, it addresses the concept of ‘dannelse’ or Bildung, which is concerned with the social and philosophical cultivation and identity-forming of the individual pupil. One of the objectives of this thesis is to explore the extent to which the Bildung-potential of literature is tended to in current education. The thesis consists of a theoretical discussion and a qualitative study based on interviews with 10 pupils at two upper secondary schools in Bergen during the spring of 2021. The semi-structured interviews were recorded, and subsequently transcribed and analysed. The first part of the thesis discusses the complexity of the Bildung concept, its various interpretations, and its position throughout different time periods. The discussion takes as its point of departure the concept of categorical Bildung, developed by German educator Wolfgang Klafki, which forms the basis of Norwegian educator, Laila Aase´s. Aase argues that the process of Bildung can only occur if the pupils experience the process of reading as meaningful.The second part of the theory section therefore presents different perceptions of how meaning is created through the reading process, outlining some central reader-response-theories. A second objective of the thesis is to examine how and why literature and Bildung is currently considered to be under pressure, and which causal factors are considered to be at play. In this regard, the thesis discusses the reform of the National Curriculum (2006) (Kunnskapsløftet) and its implementation of the concept of literacy, as well as the impact this has had on the subject. Is there reason to claim that this has caused a devaluation of literature and its Bildung potential, and that the teaching of literature has become strictly instrumental? These questions are answered in the final part of the thesis, which presents the interviews and the analysis. The findings indicate that this may indeed be the case: Several of the pupils state that they find the teaching to be standardized, largely focusing on external aspects. They also report that there is little time for discussions on important themes addressed in the texts, and that they consequently do not find the textual work engaging and meaningful. The frequent use of excerpts rather than full texts further contributes to this experience. Many emphasise the work on their individual literature essay (særoppgave) as something that they, in contrast, did experience as meaningful. The study also finds that very few of the pupils can think of texts that have made an impression on them. In other words, they have not to any extent been moved by literature. Taken together, the finding in this thesis indicate that, in the case of these pupils, literature´s Bildung potential has not been fulfilled in a considerable way.