Klima, kultur og sosiodemografiske faktorer: En kvantitativ studie av nordmenns risikopersepsjon til klimaendringene

Abstract

Denne oppgaven undersøker hvorvidt sosiale og demografiske trekk ved nordmenn påvirker deres persepsjon av risiko knyttet til klimaendringene. Det finnes mange ulike tilnærminger til hva det er som kan forklare variasjon i risikopersepsjon. Oppgaven ser på faktorene kjønn, alder, politisk orientering, utdanning, inntekt, urban-rural, og jobbsektor, og i tillegg til disse mer tradisjonelle forklaringene, inkluderes det som kalles kulturteorien, Cultural Theory of risk. Basert på teorien er det laget fire kulturskalaer som beskriver ulike verdenssyn, og tar sikte på å inkorporere en større sosial, politisk og kulturell kontekst. Problemstillingen som besvares er hvordan nordmenns risikopersepsjon til klimaendringene er påvirket av kultur og sosiodemografiske faktorer, og om dette har endret seg siden 1990-tallet. For å finne ut av dette ble det brukt surveydata fra Norsk medborgerpanel i en regresjonsanalyse. Funnene tyder på at både sosiodemografiske faktorer og kulturteorien har relativt god forklaringskraft og prediksjonskraft. Kontrollert for sosiodemografien er fatalistisk kultur og hierarkisk kultur negative predikatorer for klimarisikopersepsjon, mens individualistisk kultur og egalitær kultur er ikke statistisk signifikant. Sosiodemografiske faktorer forklarer mer enn kulturteorien, men sammen forklarer de mest av variasjonen i nordmenns klimarisikopersepsjon. Sammenlignet med studiene fra 1990-tallet, peker funnene på mer endring enn stabilitet.

This thesis explores whether social and demographic characteristics of Norwegians influence their perception of risk associated with climate change. Many different approaches attempt to explain variation in risk perception. This thesis looks at the factors gender, age, political orientation, education, income, urban-rural, and job sector, and, in addition to these more traditional factors, Cultural Theory of risk. Based on CT, four cultural scales describing different worldviews have been created to incorporate a larger social, political, and cultural context. The research question asked is: How are Norwegians’ risk perception of climate change affected by culture and socio-demographic factors, and has this changed since the 1990s? To answer this, survey data from Norwegian Citizen Panel was used in a regression analysis. The findings indicate that both socio-demographic factors and CT have relatively good explanatory and predictive power. Fatalist culture and hierarchical culture are negative predictors of climate risk perception when controlled for socio-demographics, while individualistic and egalitarian culture are not statistically significant. Socio-demographics explain more than CT, but together they explain the most when it comes to variation in Norwegians’ climate risk perception. Compared to the studies from the 1990s, the findings indicate more change than stability.