Women Judges in Fragile States. Insights from the Haitian Judiciary

Abstract

Denne artikkelbaserte doktorgradsavhandlingen studerer kvinners representasjon i domstolene i sårbare stater gjennom en casestudie av Haiti, et av verdens mest sårbare (og minst likestilte) land. Studien setter søkelys på tre sentrale elementer ved kvinners rettslige representasjon – representative roller, adgang til dommerembetet og erfaringer på dommerbenken – i den spesifikke konteksten av sårbare stater. Utgangspunktet for studien er at domstolene er både representative og kjønnede institusjoner. Likevel har domstolene fått mindre oppmerksomhet når det gjelder kvinnerepresentasjon enn de andre statsmaktene. Dette gjelder særlig mer sårbare kontekster, ettersom det meste av forskning på kvinnelige dommere studerer institusjonaliserte demokratier i det globale nord. Dette til tross for en global utvikling der flere og flere kvinner blir dommere, inkludert i sårbare stater, og der spørsmål om kjønn og representasjon blir stadig mer relevante også i den rettslige sfæren.

Studien undersøker hva kvinnelige dommeres representative rolle er; hva som kan forklare økningen i antall kvinnelige dommere i det haitiske rettsvesenet; og hva de kjønnede opplevelsene av å være dommer i en sårbar kontekst er. Studien bidrar med ny empirisk kunnskap om et svært lite studert land. Den bidrar også med verdifull teoretisk innsikt i temaet kjønn og representasjon i rettsvesenet ved å belyse hvordan visse faktorer som vi typisk finner i sårbare stater kan forme hvordan kvinner blir dommere og hvordan de opplever sin rolle på dommerbenken. Dette gjøres gjennom et delvis eksplorerende forskningsdesign.

Avhandlingen er satt sammen av tre selvstendige artikler, hvorav én er publisert i et fagfellevurdert tidsskrift, og to er under fagfellevurdering. Den første artikkelen, "’A good judge has no sex? A typology on judicial representation” er under vurdering og fokuserer på kvinnelige dommeres representative rolle, med fokus på begrunnelser for hvorfor det er viktig å ha kvinnelige dommere. I artikkelen presenteres en typologi som brukes til å analysere hvordan dommere selv, og personer utenfor rettsvesenet, forholder seg til kjønnsrepresentasjon på dommerbenken. Den andre artikkelen, «Women’s judicial representation in Haiti: Unintended gains of statebuilding efforts» er publisert i Politics & Gender og forklarer økningen i antall kvinnelige dommere i post-konflikt og postautoritære Haiti (Tøraasen 2023). Den tredje artikkelen, «State Fragility and the Gendered Experiences of Judges: Insights from Haiti» er for tiden under vurdering i et spesialnummer og studerer de kjønnede opplevelsene av å være dommer i en sårbar kontekst som Haiti.

Haiti skårer veldig høyt på alle de fire hoveddimensjonene av sårbare stater: høy politisk ustabilitet, dårlig økonomisk ytelse, lav institusjonell kvalitet og svakt styresett. Dette gjør det haitiske rettsvesenet til et nyttig ekstremt case (i den forstand at landet har ekstreme verdier av de typiske egenskapene til en sårbar stat) for å forstå hvordan disse dimensjonene av sårbarhet kan påvirke hvordan dommere opplever sine representative roller, adgang til dommerembetet og erfaringer på dommerbenken, og hvordan dette er kjønnet. Alle artiklene baserer seg på triangulering av et rikt datamateriale, samlet inn i løpet av fem måneders feltarbeid i Haiti. Dette inkluderer både kvantitative og (for det meste) kvalitative data, blant annet 70 intervjuer, og skriftlige kilder (deskriptiv statistikk, rapporter, nyhetsartikler m.m.). Ved å sammenligne kvinners og menns erfaringer og oppfatninger kan studien si noe meningsfylt om hva som er kjønnet. Og den kvalitative tilnærmingen bidrar til å forstå forholdet mellom formelle og uformelle normer, regler og prosedyrer i politiske institusjoner.

Studien bidrar med ny teoretisk innsikt i den gryende litteraturen på kvinnelige dommere i sårbare stater, samtidig som den bidrar til den bredere og mer etablerte litteraturen om domstoler, kvinner i beslutningstaking og sårbare stater. Et eksempel på et teoretisk bidrag er typologien i artikkel 1 som brukes for å forstå rettslig kjønnsrepresentasjon og dommeres representative rolle. Denne kan brukes i videre forskning for å forstå representasjon av andre marginaliserte grupper i tillegg til kvinner, og i ulike kontekster (artikkel 1). Et annet teoretisk bidrag er å identifisere typiske variabler i sårbare kontekster (som usikkerhet, uformelle nettverk, internasjonal tilstedeværelse og konstitusjonelle og institusjonelle reformer) og hvordan disse bidrar til kjønnede konsekvenser for dommere. Konsekvenser innebærer både økte muligheter for kvinner til å bli dommere, men også kjønnsmessige utfordringer og sårbarheter for kvinnelige dommere på dommerbenken.

Empirisk viser studien at det er rom for kjønnsrepresentasjon på dommerbenken hvis man tolker kjønnsrepresentasjon bredt, og at noen former for representasjon blir sett på som mindre i konflikt med det nøytrale rettsidealet enn andre. Casestudien av det haitiske rettsvesenet understreker viktigheten av kontekst: den viser hvordan et lite institusjonalisert (og svært donoravhengig) rettssystem, samt en historie med mye mannsdominert og korrupt praksis, kan forme kvinnelige dommeres representative roller (artikkel 1). Studien viser også at tilsynelatende «kjønnsnøytrale» rettsreformer med sikte på å styrke rettsvesenet har gjort mer for kvinners numeriske representasjon i domstolene enn kjønnsrettede reformer. Dette har man oppnådd ved å innføre mer meritokratiske og transparente utnevnelsesprosedyrer for rettsvesenet (artikkel 2). Studien viser videre at kvinnelige dommere føler seg spesielt sårbare i en usikker og ustabil kontekst. Dette forsterkes av at kvinnelige dommere blir behandlet som «outsidere»: de blir satt på sidelinjen og ekskludert fra uformelle mannsdominerte maktnettverk, og fratas dermed tilgang til uunnværlige sikkerhetstiltak (artikkel 3).

Samlet sett bidrar avhandlingen til den fremvoksende forskningsagendaen om kvinners representasjon i domstolene med et spesielt fokus på sårbare kontekster, som vi fortsatt vet lite om. Med et voksende internasjonalt søkelys på «inkluderende statsbygging» og domstolenes potensielt viktige rolle i dette, bidrar avhandlingen til å forstå hvordan kvinner i beslutningstaking opplever og deltar i statsbygging, hvordan kjønnsmaktforhold fungerer innenfor statsapparatet i sårbare kontekster og hvordan sårbarhet og statsbygging kan ha kjønnede konsekvenser for beslutningstakere, i dette tilfellet dommere. Ved å vise hvordan spørsmål om kjønnsrepresentasjon er svært relevante også innenfor rettssystemet, bidrar studien til den bredere litteraturen om kjønn og politikk.

This cumulative PhD dissertation studies women’s judicial representation in fragile states through an in-depth case study of the judiciary in Haiti, one of the most fragile (and patriarchal) countries in the world. By centering the analysis on three core elements of women’s judicial representation – representative roles, access, and experiences – the study focuses on creating a better understanding of women judges’ actual opportunities and willingness to address women’s rights and other issues in a fragile and patriarchal context. The study’s point of departure is that judiciaries are both representative and highly gendered institutions but remain understudied compared to the other branches of government. This is particularly the case for more fragile contexts, as most studies on women’s judicial representation focus on institutionalized democracies in the global north. However, women are entering courts as judges in increasing numbers in very different countries, including in fragile contexts, where questions of gender and representation are becoming salient issues, also in the judicial sphere.

The study asks what the representative roles of women judges are; what can explain the increase in the number of women judges in the Haitian judiciary; and what are the gendered experiences of being a judge in a fragile context. The study provides new empirical knowledge about a severely under-researched case. It also contributes with valuable theoretical insight into the topic of gender and representation in the judiciary. This is done through a partly exploratory research design with a focus on identifying how certain factors that are unique to or particularly prevalent in fragile settings may shape women judges’ access, experiences, and representative roles on the bench.

The dissertation is composed of three independent and single-authored articles, of which one is published in a peer-reviewed journal, and two are currently under review. The first article, “’A good judge has no sex? A typology on judicial representation” is under review and studies the representative role of women judges, focusing on perceived benefits of women’s presence on the bench. The typology is applied to the Haitian context and is used to analyze how judges themselves, and people outside of the judiciary, relate to gender representation on the bench. The second article, “Women’s judicial representation in Haiti: Unintended gains of statebuilding efforts” is published in Politics & Gender and seeks to explain the increase in the number of women judges in post-conflict and post-authoritarian Haiti (Tøraasen 2023). The third article, “State Fragility and the Gendered Experiences of Judges: Insights from Haiti” is currently under review in a special issue and focuses on the gendered experiences of being a judge in a fragile context like Haiti.

Haiti scores very high on all four major dimensions of state fragility: high political instability, poor economic performance, low institutional quality, and weak governance. This makes the Haitian judiciary a useful extreme case (in the sense that it has extreme values of the typical characteristics of a fragile state) for understanding how these dimensions of state fragility may shape judges’ representative roles, access, and experiences in gendered ways. All articles rely on a triangulation of a rich data material, collected during five months of fieldwork in Haiti, with elements of both quantitative and (mostly) qualitative data. This includes 70 interviews, numerous documents (descriptive statistics, reports, news articles etc.), and some observational data. By comparing the experiences and perceptions of women and men (which is something surprisingly few similar studies do) the study can say something meaningful about gendered variation in this regard. And the in-depth, qualitative approach helps understand the relationship between formal and informal norms, rules, and procedures in political institutions.

The study contributes with new theoretical insights into the nascent sub-field of women judges in fragile states, while simultaneously contributing to the wider and more established literatures on courts, women in decision making, and fragile states. Specific theoretical contributions of the articles include a typology for understanding judicial gender representation and the representative roles of judges, which may be used beyond the study of gender to include other traditionally marginalized groups, and in different contexts (article 1). Another theoretical contribution is the identification of fragility-related variables (such as insecurity, informality, international involvement, and constitutional and institutional reform) and how they contribute to shaping different gendered outcomes with regards to access to and experiences on the bench. These gendered outcomes entail both increased opportunities for women to become judges, but also gendered challenges and vulnerabilities for women judges once on the bench.

Empirically, the study finds that there is room for gender representation on the bench if one applies a broader perspective to representation. The case study of the Haitian judiciary calls for attention to contextual variation: it shows how a less institutionalized (and heavily donor-dependent) judicial system, as well as a history of male-dominated corrupt practices, may shape the representative roles for women judges (article 1). The study also finds that seemingly “gender-neutral” judicial reforms aimed at strengthening the judiciary has done more for women’s numerical representation in courts than gender-targeted reforms, by introducing more merit-based and transparent appointment procedures to the judiciary (article 2). The study further finds that women judges feel particularly vulnerable in an insecure and unstable context. This is exacerbated by the fact that women are treated as outsiders and are sidelined and excluded from shadowy and informal networks within male-dominated judiciaries, and thereby are also deprived of sorely needed security measures (article 3).

In sum, the dissertation contributes to the emerging research agenda on the judicial representation of women with a particular focus on the under-researched context of state fragility. With the growing international focus on “inclusive statebuilding” and the potentially important role of courts in this regard, the dissertation helps understand how women in decision making experience and participate in statebuilding, how gender power relations work within the state apparatus in fragile contexts, and how state fragility and statebuilding can have gendered implications for decision-makers, in this case judges. By showing how issues of gender representation are also highly relevant within judiciaries, the study contributes to the wider literature on gender and politics.