| dc.description.abstract | Denne avhandlingen er en studie av en middelaldersk kopto-arabisk Apophthegmata Patrum-recensjon. Apophthegmata Patrum består av ørkenfedrenes historier og visdomsord. I middelalderen var Apophthegmata Patrum en ekstremt populær teksttradisjon. Teksttradisjonen ble spredt vidt og oversatt til mange språk, blant annet arabisk. Apophthegmata Patrum har en didaktisk karakter, som inviterte til tekstlig tilpasning, når visdomsordene og historiene ble presentert for forskjellige publikum.
Apophthegmata Patrum var sentral i dannelsen av det koptisk-ortodokse samfunnet fra middelalderen. Likevel har den kopto-arabiske mottakelsen av Apophthegmata Patrum, som finnes i en større tekstsamling kalt Bustān al-ruhbān (Munkenes hage), hittil fått lite vitenskapelig oppmerksomhet. Denne avhandlingen identifiserer og presenterer en senmiddelaldersk Bustān-recensjon som finnes i en middelaldersk arabisk håndskrift så vel som i senere arabiske og etiopiske tekstvitner. I avhandlingen drøftes hypotesen om at denne Bustān-recensjon ble satt sammen i Antoniusklosteret. Under den koptiske renessansen tok dette klosteret en ledende rolle i koptisk-ortodoks bokproduksjon.
I avhandlingens tredje kapittel bruker jeg analytiske verktøy fra en ny database (Monastica) for å sammenligne Bustān-recensjonen med et bredt spekter av Apophthegmata Patrum-vitner. Ved sammenligning viser jeg at Bustān-recensjonen har sekvensiell strukturell likhet med andre middelalderske arabiske Apophthegmata Patrum-versjoner. Basert på denne observasjonen foreslår jeg at redaktørene av Bustān-recensjonen formet sin tekstsamling ut fra ikke-koptiske arabiske modeller, samtidig som de inkluderte hagiografiske episoder og temaer fra koptisk-ortodoks tradisjon.
På grunn av tekstens didaktiske sjanger, er de strukturelle og tekstuelle variasjonene i de forskjellige Apophthegmata Patrum-versjonene en indikasjon på vekslende utdanningsstrategier. Jeg undersøker derfor i avhandlingens fjerde kapittel middelalderens klosterlesingspraksiser, og foreslår at Bustān-recensjonen ble lest kollektivt for å utdanne munker i asketisk kontemplativ lesing.
Jeg foreslår derfor at tekstvariasjon i Bustān-recensjonen viser hvordan arven fra ørkenfedrene ble oppdatert for å samsvare med middelalderens hagiografiske og asketiske normer i det koptiske Egypt.
Tekstuelle variasjoner mellom forskjellige Apophthegmata Patrum-versjoner er også et tegn på skiftende kulturelt minne (cultural memory). I kapittel fem viser jeg hvordan portretteringen av to ørkenfedre, Antonius og Arsenius, er tilpasset for å sammensvare med middelalderske hagiografiske normer i Egypt. Jeg viser også hvordan jesusbønnen, et tema som er relativt perifert i andre Apophthegmata Patrum-versjoner, trekkes frem i Bustān-recensjonen. I avhandlingens sjette kapittel diskuterer jeg hvordan tekstuell variasjon i Bustān-recensjonen også indikerer sosiolingvistisk tilpasning, når det opprinnelige greske vokabularet i Apophthegmata Patrum skulle oversettes til arabisk.
I avhandlingens siste kapittel sammenligner jeg tre aspekter ved det asketiske programmet i Bustān-recensjonen med parallelle aspekter i Abū Ḥāmid al-Ghazālīs Iḥyāʾ ʿUlūm al-Dīn (The Revival of the Religious Sciences). Jeg foreslår at tematiske likheter mellom de to tekstene skyldes at begge tekstene kommer fra intellektuelle miljøer der middelaldersk syrisk asketisk tenkning var populært. | |
| dc.description.abstract | This dissertation comprises a study of a medieval Copto-Arabic Apophthegmata Patrum recension. The Apophthegmata Patrum consists of stories and sayings of the desert fathers. By the Middle Ages, the Apophthegmata Patrum was an extremely popular textual tradition. It was appreciated by the monastic class as well as by the laity. The Apophthegmata Patrum was widely disseminated and translated into many languages, such as Arabic. Its didactical genre allowed for – indeed, even prompted – moderate textual adaptation, as the sayings and stories of the desert fathers were presented to different audiences.
The Apophthegmata Patrum was central in the formation of the Coptic-Orthodox community from the Middle Ages. Yet, the Copto-Arabic reception of the Apophthegmata Patrum, which is typically found in a larger florilegium called Bustān al-ruhbān (Garden of the Monks), has hitherto received very little scholarly attention. This dissertation provides an identification of a late medieval Bustān al-ruhbān recension, which is found in a medieval manuscript as well as in later Arabic and Ethiopic text witnesses. After identifying this Bustān recension, I discuss where and when the recension in question might have been translated, compiled, and redacted. I advance the hypothesis that it was compiled in the Monastery of St. Antony, which took a leading role in Coptic-Orthodox book production during the late medieval Coptic Renaissance.
In chapter 3, I use analytical tools from a newly constructed database (Monastica) to compare the selected Bustān recension with a wide range of Apophthegmata Patrum versions and adjacent literary works. I demonstrate that the recension bears sequential structural resemblance with other medieval Arabic Apophthegmata Patrum versions. Based on this observation, I suggest that the compilers of the selected Bustān recension modelled their florilegium on non-Coptic Arabic vorlagen. I also suggest that the Copto-Arabic compilers interpolated hagiographic episodes and themes from Coptic-Orthodox tradition, for the purpose of making their Bustān recension suitable for its intended medieval Copto-Arabic audience.
Due to its didactic genre, variations in the structure and wording of different Apophthegmata Patrum versions are indicative of shifting educational strategies. In chapter 4, I discuss medieval monastic reading practices, and propose that the selected Bustān recension was read collectively in a monastic setting, for the purpose of educating monks in the art of ascetic contemplative reading.
Textual variations in Apophthegmata Patrum versions are also indicative of shifting cultural memories of the desert fathers. In chapter 5, I demonstrate how the portrayal of Antonius and Arsenius, two desert fathers, has been redacted in the selected Bustān recension to comply with medieval hagiographical norms in Egypt. Furthermore, I demonstrate how a collection of sayings concerning the Jesus Prayer in the selected Bustān recension testifies to the importance of this ascetic practice in medieval Egypt. In chapter 6, I demonstrate that textual variation in the selected Bustān recension are also indicative of socio-linguistic adaptation, as the originally Greek parlance in the Apophthegmata Patrum is translated into Arabic and Islamicate parlance.
In the last chapter of the dissertation, I compare three aspects of the ascetic program in the selected Bustān recension with parallel aspects in Abū Ḥāmid al-Ghazālī’s Iḥyāʾ ʿUlūm al-Dīn (The Revival of the Religious Sciences). The formal comparison demonstrates both similarities and differences. I furthermore suggest, in this concluding chapter, that pertinent thematical similarities between the two texts are due to the popularity of medieval Syriac ascetic thought in Egypt during the late medieval Coptic Renaissance as well as in Islamic asceticism, as represented by al-Ghazālī. | |
