Universitetsmuseet og ikonkunsten

Abstract

Ikoner var aldri noe Bergens Museum satset på å samle inn. Som del av nasjonsbyggingen var man i hovedsak interessert i norsk kulturarv, og orienteringen gikk derfor naturlig nok mot den vestlige tradisjon, også innen kirkekunst og fromhetsliv. Allerede programmet fra april 1825 satte opp «Ting fra den catholske Cultus», men altså ikke religiøse bilder fra ortodoksien. Man fikk enkelte slike gjenstander inn til museet, men det var ganske tilfeldig. Likevel har Universitetsmuseet de siste 35 årene arbeidet en del med ikonkunsten, og det finnes det flere grunner til. Det kan derfor være interessant å få denne historien fortalt. Ikonkunsten er et svært tema som strekker seg omtrent 1500 år tilbake i tid, til tiden da senantikkens kristne kunst gikk mot en økende grad av stilisering og etablering av faste ikonografiske og komposisjonelle skjemaer. En artikkel i det formatet som passer til Universitetsmuseets årbok, kan selvsagt ikke behandle dette temaet med noen form for grundighet, ikke minst fordi ikonet nødvendigvis må sees i sammenheng med ortodoksien som tro og praksis. I så måte finnes det en omfattende litteratur å forholde seg til. Det jeg skal gjøre her, er simpelthen å besvare spørsmålene: Hva har museet gjort med hensyn til ikonkunsten, og hvorfor?