| dc.description.abstract | På 90-tallet var det en oppblussing av personer som deltok i høyreekstreme grupper i Norge
(Daugherty, 2019). Flere foreldre var bekymret for sine ungers deltakelse i disse miljøene, og
som et resultat av dette utviklet det seg et program med nav EXIT (Daugherty, 2019).
Programmet ble ledet av blant annet forsker Tore Bjørgo (Daugherty, 2019). Gjennom
samtaler med de unge og involvering fra deres foreldre, ble de unge både kartlagt og
presentert ulike muligheter for fremtidige valg (Daugherty, 2019). I dag eksisterer ikke ett
EXIT-program. Likevel fremlegger regjeringen en rekke institusjoner og aktører som utfører
liknende EXIT-tilbud (Regjeringen, u.å.). Disse institusjonene og aktørene har ett tett
tverrfaglig samarbeid, hvor de arbeider med å hjelpe personer som ønsker å komme seg ut av
ekstreme miljøer. Tiltakene de setter i gang baseres på den nøye kartleggingen som blir gjort
av personene de skal hjelpe. Tiltakene er dermed ulike og kan utføres av ulike institusjoner og
aktører, og hvem som utfører tiltakene vurderes underveis av prosessen.
På bakgrunn av de ulike tiltakene som har blitt utført i Norge for å hjelpe eller veilede
personer ut av ekstreme miljøer, har jeg latt meg inspirere til å skrive denne oppgaven.
Oppgaven utfører åtte semistrukturerte intervjuer med veiledere som er ansatt politiet eller
kommunen. Informantene arbeider ulike steder i landet, og kan dermed bidra til en mer
generell oversikt over tiltakene som blir utført. Ettsom oppgaven har en induktiv-dominerende
tilnærming, har teoretisk rammeverk blitt vurdert underveis av datainnsamlingen. Teoriene
rundt organisatoriske systemer, og avviksteori har blitt lagt vekt på i denne oppgaven.
Analysen av intervjuene fremlegger tre temaer; opplevelsen i organisasjonen, maktforholdet i
relasjonen, og veiledningen i praksis. Analysen viser en rekke utfordringer veilederne står
over, både på meso- og mikronivå. På et mesonivå belyses utfordringer i henhold til det som
foregår i det organisatoriske systemet. Vurderinger med hensyn til informasjonsdeling og
forståelse for klienter virker å være konstant. På et mikronivå belyses forholdet som
veilederne i kommunen eller politiet har til sine klienter. Relasjonen er dynamisk, og
veilederne må derfor kontinuerlig vurdere arbeidet sitt med klientene sine.
På bakgrunn av oppgavens teoretiske rammeverk og analysen av intervjuene, diskuterer
oppgaven tre temaer; konsensusen av samfunnet, samfunnsmakt og samfunnets dynamiske
bevegelse. Først og fremst viser det seg at veiledere har et sterkt normativt
samfunnsperspektiv. Personer som bryter regler veilederne mener skal opprettholdes, blir
veiledet til å ikke bryte disse reglene. Det er også et maktforhold mellom veilederne og
klienten som er interessant å diskutere. Oppgaven stiller seg kritisk til den tilsynelatende
frivillige deltakelsen personene i de ekstreme miljøene har når de blir veiledet av kommunen
eller politiet. Til slutt diskuterer oppgaven hvordan det dynamiske samfunnet påvirker
arbeidet til veilederne på både meso- og mikronivå. På mesonivå finnes det flere utfordringer
veilederne møter på i systemet de arbeider i. På mikronivå viser det seg at personer i ekstreme
miljøer kan endre uttrykk og retning i miljøene. Dette kan dermed føre til et usikkert
fremtidsperspektiv | |
