| dc.description.abstract | Formålet med denne studien er å oppnå kunnskap om den yngre genererasjon kulturkristne sin religiøse livsverden gjennom hvordan de forstår religion i et moderne, multikulturelt samfunn kjennetegnet av religiøst mangfold.
Kristendommen er fortsatt den største religionen i Norge. I overkant av 60% av befolkningen er medlemmer av Den norske kirke. Samtidig viser tall fra religionsundersøkelser at det er kun er rundt 3% av medlemmene som tror på Gud og vel 4% av medlemmene som svarer at religion er viktig i livene deres. Tallene viser at Den norske kirke har langt flere medlemmer enn de aktivt praktiserende og troende kirkekristne.
En stor del av denne medlemsgruppen har fått betegnelsen kulturkristne. Kulturkristne oppfatter ikke seg selv som aktivt kristne eller religiøse, men kan likevel betegne seg selv som kristne eller religiøse i forskjellig grad. De fleste har sitt medlemskap i kirken fordi foresatte valgte å døpe dem som barn, de har siden bekreftet sitt medlemskap gjennom konfirmasjon.
De kulturkristne går ikke regelmessig i kirken for å delta i ordinære gudstjenester, men deltar oftere på religiøse livsløpsritualer for å markere dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse.
Tradisjonelle kristne verdier er en del av deres kulturelle identitet og de feirer de kristne høytider som blant annet jul og påske. Det finnes lite kunnskap om deres religiøse livsverden.
I denne oppgaven vil jeg undersøke hvordan den yngre generasjon kulturkristne forstår religion og sin relasjon til Den norske kirke. I tillegg vil jeg undersøke hvem, eller hva de mener har betydning for deres forståelse av religion.
For å besvare problemstillingene har jeg valgt et kvalitativt design med en kombinasjon av kvalitative intervju og fokusgrupper. Jeg har intervjuet 3 informanter og gjennomført to fokusgrupper med henholdsvis 2 og 3 deltakere. Informantene var i aldersgruppen 20 til 31 år.
Valg av religionsdefinisjon har betydning for hvilke resultater man oppnår. Til mitt prosjekt valgte jeg å bruke Peter Berger sin definisjon av religion. Han definerer religion som: «en tro på at det finnes en transcendent virkelighet hinsides den vanlige erfaringens virkelighet, og at denne virkeligheten er av stor betydning for menneskelivet. I så fall kan vi videre skille mellom to avgjørende aspekter ved religion: religion i individers bevissthet og adferd, og religion i kollektive institusjoner» (Berger, 2014, s. 17, overs. av forf.). Berger sin definisjon av religion er vid og inkluderer både institusjonalisert religion og religion utenfor den institusjonaliserte religionen, samt en mengde forskjellige kombinasjoner av disse.
Da jeg ikke fant tidligere forskning på yngre kulturkristne valgte jeg å ta utgangspunkt i nyere forskning på yngre sekulære, ikke- religiøse sin forståelse av religion. I forbindelse med et kvantitativt forskningsprosjekt skilte man ut en gruppe som fikk betegnelsen «religiøst sammensatte». Gruppen befinner seg i en mellomposisjon mellom religiøse og sekulære, ikke- religiøse. De religiøst sammensatte og de kulturkristne har mange fellestrekk. Mine kriterier i forhold til eget utvalg ble utviklet med bakgrunn i denne forskningen. I tillegg skulle mine informanter være medlemmer av Den norske kirke.
Det var ingen av de kulturkristne informantene i min studie som ville beskrive seg selv som religiøse, men da i betydningen av at de ikke har en religiøs tro knyttet til den institusjonelle kristendommen. Med unntak av en informant så hadde de andre en tro på en transcendent virkelighet tilknyttet andre, ikke- organiserte religionsformer. Slike individuelle trosformer inkluderer tro på mange forskjellige ikke- materialistiske PSMS (paranormal, superstitious, magical and supernatural)- fenomener, samt tro på en tilknytning til en universell kosmologi hvor man ser seg selv og andre som del av en større sammenheng som gir livet mening og retning. De kulturkristne informantene sin forståelse av religion samsvarer i stor grad med hvordan sekulære yngre mennesker i Europa forstår religion. De har det felles at de i høy grad baserer sin religiøse tro på personlige opplevelser og erfaringer, og sin egen personlige oppfatning av virkeligheten.
De kulturkristne oppgav mange forskjellige kilder som hadde betydning for deres forståelse av religion og deres religiøse tro. De fleste viste til massemedia og sosiale medier som kilde til religion. Det var ingen av informantene som viste til noe de hadde lært i kirken når vi samtalte om religion. De fleste kulturkristne informantene mente at tilknytningen til kirken var en viktig tradisjon som de ønsket å videreføre og ta vare på.
Med bakgrunn i analysen av mitt datamateriale så ser jeg tendenser til at: «det kan tenkes at det er under utvikling en stillferdig endring av religiøse tradisjoner i samme retning» (Repstad, 2020, s. 63). | |
